Jeg har alltid tenkt at det digitale ikke kan erstatte det fysiske. Likevel føler jeg at vi har “stått han av” all digital samhandling de siste årene. På høstens fellessamling i Kantega fikk jeg oppleve et helt spesielt samhold – selv om 40 av oss er blitt mine kolleger etter mars 2020.

Kanskje det har vært samlende å stå i en felles utfordring. Eller er det fordi vi har funnet et godt samspill mellom teknologien og oss mennesker? Jeg var uansett lykkelig over å kunne møte så mange igjen. Det eneste som manglet var å kunne gi dem en klem.

Nå arbeider vi fra hjemmekontorene igjen. Blir vi mer fragmentert og distansert hvis det fortsetter slik i lang tid? Eller klarer vi å finne nye og bedre måter å samhandle på, slik vi alltid har gjort? Er du, som jeg, nysgjerrig på hva som skal til for å bygge en skikkelig god digital kultur? I år har jeg ekstra mange tanker om hva jeg har lyst til å lære mer om i det nye året.

Nysgjerrigheten min kretser mye om hvordan vi skal gjøre de store løftene som trengs innen digitalisering. Det utdannes for få IT-folk, så vi utfordres til å tenke nytt og annerledes.

Selv har vi et godt tilfang av unge utviklere, som vi i 2022 skal gi et ekstra løft. Vi skal gi dem innsikten og erfaringen som kundene våre etterspør. Å nå mål sammen er inspirerende og gir energi til å lære det som trengs underveis. Jeg gleder meg til å samarbeide tett med kundene våre om nye løsninger som tilfredsstiller behov i samfunnet vårt. Hvilke vet kanskje du?

Organisasjonsdesign for en innovativ fremtid

Det var også nysgjerrighet som førte til 

 vår som kom ut tidligere i år. Der så vi at mange organisasjoner henger etter i utviklingen. Mens datadrevne organisasjoner, som baserer sine beslutninger på fakta, har tatt store utviklingssteg og har økt konkurransekraften og innovasjonsevnen. Det vi la spesielt merke til, var at de også har endret seg organisasjonsmessig.

Jeg håper flere organisasjoner oppdager verdien av sine data. Det er begrenset hvor datadrevet Kantega kan bli, men vi utnytter data der vi kan og har lært mye om hvordan vi kan maksimere verdiskapingen. Organisasjonsdesign og ledelse av IT-organisasjoner er blitt til en tjeneste vi leverer til kunder som vil lære mer.

Vi har hatt besøk av flere bedrifter som ønsker å ta i bruk vår modell for ansatteierskap - der ingen eier mer enn andre, og alle aksjer er eid av de ansatte. I tillegg har kontakter både i Japan og USA vist sin interesse.

er derfor blitt et av våre bærekraftsmål. Vi brenner for å gjøre en forskjell, og det å kunne bidra til å redusere forskjellene mellom folk. Lik utbyttefordeling og like muligheter for medvirkningen og påvirkning av bedrifters utvikling er å gjøre en forskjell. Jeg håper flere har lyst å jobbe sammen med oss mot dette målet, og jeg er spent på hvor langt vi kan nå.

Til slutt vil jeg gi en stor takk til forskere som samarbeider verden over, og til helsearbeidere i alle land som tar den tunge støyten frem til vi klarer å løse gåtene vi står i akkurat nå.


Tusen takk også til alle kundene våre, som stiller så mange viktige spørsmål og som utvikler løsninger som er innovative, sikre og gjør hverdagen enklere for så mange.

Ønsker en riktig god jul til deg og dine nærmeste ✨

Hilsen Marit


Jeg håper vi får mange gode samtaler fremover, både om det vi lurer på i dag, og om utfordringer vi ser og får lyst til å finne ut av i 2022.

Julehilsen fra Marit

Er du designer og føler på utfordringer ved tverrfaglig samarbeid? Er du utvikler og kjenner på at du ikke får være involvert nok i designprosesser? Velkommen til en uformell aften hos Kantega, der vi supplerer faglig påfyll med øl, pizza og musikalske innslag.

Vår egen iOS-utvikler Johannes tar deg gjennom en versjon av foredraget han holdt på Y-konferansen. Han vil dele sine tips og erfaringer på hvordan man kan involvere og skape bedre løsninger sammen.

Etter foredraget blir det en uformell og løs sofaprat om tverrfaglig samarbeid. I sofaen får vi besøk av produkteier Jan-Erling Borowski fra Posten, Head of Design/designer Max Schrøder og UX designer Simon Bognø fra Vipps sammen med Johannes Harestad (Kantega).



Det blir servert øl, alkoholfrie alternativer og pizza. Kantegas husband står for underholdning i form av noen velvalgte låter.

Velkommen til oss 17. november i Kirkegata 5 i Oslo kl 17:30.

Et godt sluttprodukt er ofte et resultat av godt samarbeid. Bli med på vår sofaprat i Oslo den 17. november og lær triksene som gjør samarbeidet mellom design og utvikling bedre!

Kantega meetup: Design og kode som spiller hverandre gode

Kristin er leder for prosess og innovasjon i Kantega. Veien mot doktorgrad startet for 3 år siden, da hun var på en STS-konferanse i Leiden. Der ble hun kjent med flere i det internasjonale fagmiljøet, og blant dem Matthijs Moorkamp. Alle kandidater til doktorgrad oppfordres til å ta et utenlandsopphold for å bygge nettverk, og gjennom Matthijs fikk hun ordnet forskningsopphold i Nederland. 

– Den første tanken som dukket opp var Berkley, for jeg har alltid syntes det virker så spennende å være der. Men jeg fikk tidlig anbefalt å dra til et sted hvor du faktisk får faglig utbytte av å være. 

 er det universitetet i Europa som er best på organisasjonsdesign innenfor teorien jeg skriver om, og som er utgangspunktet for agilt metodeverk og alt som er tenkt om smidig jobbing. De har masterutdanning i organisasjonsdesign, og har jobbet med det i mange år, sier Kristin.

I november i fjor hadde Kristin midtveisseminar for doktorgraden. Diskusanten, Jan Achterbergh ble så gira på det hun skriver om at han kom tilbake og foreslo å gjøre et bokprosjekt sammen. Siden har de jobbet litt hver for seg, og nå skal de møtes for å jobbe videre med prosjektet sammen med Hanne Finnestrand, Kristins veileder og Jans forfatter-kollega Dirk Vriens. 

For Kristin sin del betyr det to parallelle løp under oppholdet; Skriving på egne artikler og et bokprosjekt på si.

– Da jeg skulle velge diskusant for midtveisseminaret, så kunne jeg velge fra “øverste hylle”. Jeg valgte Jan Achterbergh, fordi jeg har fordypet meg i bøker som han har skrevet. Så det er helt utrolig stas å få jobbe med han. Tanken med bokprosjektet er at det kan gi merverdi til de kommende artiklene mine. Det er uansett en fin mulighet til å diskutere og lære av de aller fremste fagpersonene. Hvis det blir en artikkel ut av bokprosjektet, så blir det også en del av doktorgraden.

Oppholdet på Radboud skal først og fremst gi et godt grunnlag for videre arbeid. I utgangspunktet skal man ha 4 artikler som inngår i “PhD-kappa”. 
Den skal hun starte på i april. Siden sommeren har fokuset vært å finpusse på artikkel nummer to, med fokus på explainability og organisasjonsdesign. I artikkelen retter Kristin lys mot prosessen i utvikling av AI-løsninger. 

– Det jeg skriver om, er at hvis du ikke tar hensyn til i hvilken prosess, og hvordan du bygger den prosessen, så kan det hende at du krever for mye av AI-løsningen. Mange AI-løsninger er i utgangspunktet ikke forklarbare. Derfor legger man på visualisering, beslutningstrær og annet for å øke forklarbarheten. Disse tilleggene reduserer ofte nøyaktigheten av de prediksjonene som AI-løsningen gjør. Derfor er det et mål om legge til så lite forklarbarhet som mulig. Du kan redusere kravene til AI-løsningen hvis du strukturerer prosessen annerledes. 

– I artikkel nummer tre blir det mye om autonomi og hva som skal til for at man kan kalle en teknologi autonom. I utgangspunktet er det bare mennesker som kan være autonome, men jeg skal finne en annen måte å forklare det på. Poenget er at hvis du lager teknologien slik at et menneske skal passe på og gripe inn, som for eksempel i en selvkjørende bil, så kan du ikke kalle det autonomt.	

Avgjørelsen om å dra ble tatt bare i forrige uke. Pandemien har gitt sine utfordringer, men siden sommeren har sjansen for å dra gradvis økt. Nå har hun altså bestemt seg for å pakke kofferten og jobbe på Radboud i oktober og november:

– Jeg har ikke sett for meg så mye om hvordan det blir enda. Hva skal det bli? Det blir en oppdagelsesferd framover. Men jeg ser for meg at jeg får lære nye ting når jeg snakker med nye folk. Det er uansett fint å dra nå, det gir mer tid til konsentrasjons-skriving her hjemme fram til arbeidet med kappa starter i april, sier Kristin.

Og på grunn av den raske beslutningen er ikke alt det praktiske på plass enda:

– Den praktiske hverdagen har vært litt vanskelig siden jeg ikke har visst om jeg skulle dra. Så jeg har sett på litt forskjellige ting på Air Bnb osv. Og så har jeg måtte sjekke om noe er lureri, for det finnes ting man ikke skal gå på. Så jeg bor på et hotell den første uka. Det finnes sånne studentleiligheter som man kunne søke på, men da må man være under 35 og det er det jo en god stund siden jeg var, avslutter hun 😊 

Og med det gjenstår det bare å ønske Kristin masse lykke til med oppholdet på Radboud. Vi gleder oss til dele ny kunnskap om organisasjonsdesign, automatisering og AI med alle kundene våre!

I tre år har Kristin Wulff jobbet med en PhD i organisasjonsutvikling og innovasjon. Nå reiser hun til Radboud-universitetet i Nederland for å gå videre i dybden på tilpasningsdyktige organisasjoner. Målet er å lære enda mer om organisasjonsdesign, automatisering og AI.

God tur til Radboud, Kristin! 

Selv om de knapt omsetter i hjemlandet, leverer Kantega SSO for tredje året på rad et millionresultat. Selskapet har kunder i 61 land, blant dem flere store, internasjonale selskaper. 

– Vi har tydeligvis truffet en nerve i det globale markedet. Hittil i år har vi solgt lisenser for ca. 13 millioner norske kroner. Det er mer enn en dobling av omsetningen i forhold til samme tid i fjor, sier daglig leder Anders Eivind Bråten.

Like imponerende som omsetningen er resultatet. I 2020 leverte selskapet et resultat før skatt på 6,84 millioner kroner, noe som gir en resultatgrad på solide 37%.

Hovedproduktet til Kantega SSO er en løsning for enkel innlogging til digitale verktøy som Jira, Confluence og Bitbucket. Det startet med at utviklere i Kantega irriterte seg over alle passordene de måtte huske i hverdagen. Løsningen ble å utvikle en applikasjon som gjorde at de kunne logge seg inn på alle verktøyene uten å huske mer enn ett passord.

Det skulle vise seg å være løsningen på et problem som frustrerte mange flere enn Kantega-utviklerne.

– Etter at vi lanserte appen ble den først oppdaget av andre utviklere som hadde lignende problemer. Så spredde ryktet seg til solution-partnere, som ofte bistår store bedrifter med å sette opp gode løsninger. Da begynte det virkelig å ta av, sier Bråten.

Tyskland har seilet opp som det største markedet til, med USA, Sveits, Australia og Storbritannia på de neste plassene. I disse dager går vi i gang med en markedsføringskampanje i USA for å øke synligheten og bli enda større der.

– Det er selvsagt morsomt å ha internasjonal suksess, men vi skulle ønske at vi hadde enda flere norske kunder. Vi gjør det imidlertid bra i Finland og Sverige, og når vi jobber med våre partnere der så føles det nesten som om vi er hjemme, sier Bråten.

Kantega SSO sin løsning for enkel pålogging er spesielt rettet mot bedrifter med en komplisert datateknisk infrastruktur. Selve salget er i stor grad satt ut til internasjonale partnere. Dette gjør at Kantega SSO knapt bruker midler på salg og markedsføring, og i stedet kan konsentrere seg om kontinuerlig produktforbedring og god support.

– Man skulle tro at det er krevende å betjene kunder over hele verden, men i vår digitale tidsalder er det uproblematisk å sitte på et kontor i Trondheim og yte god support globalt, sier Bråten

– I tillegg opplever vi at det å være et norsk selskap er en fordel mot internasjonale kunder. Nordmenn har rykte på seg for å være ærlige og levere produkter av høy kvalitet – det harmonerer godt med hva vi står for og ønsker å bli forbundet med, avslutter Bråten.

Ønsker du også sømløs innlogging i dine Atlassian-produkter? Her finner du 

Daglig leder, Kantega SSO

Anders Eivind Bråten

Allerede i august er omsetningen i Kantega SSO like stor som i hele 2020. Innlogging er big business.

Passord til besvær ble til millionbutikk

Kantega-spinoff med Tesla, Facebook og NASA på kundelisten

Hvert eneste år sluses det tusenvis av milliarder fra kriminelle aktører inn i verdens pengesystemer. Det anslås at beløpet omfatter om lag 5 prosent av verdens samlede BNP, og det er ingen grunn til å tro at dette er så mye bedre her i Norge. I tillegg til at pengene stammer fra kriminell aktivitet er dette penger som i praksis ofte er stjålet fra vår felles lommebok, som når de er tjent gjennom svart arbeid og dermed ikke betalt skatt av. Hvitvasking er begrepet som brukes om alt som er med på å tilsløre hvor pengene kommer fra og om grepene som gjøres for å få midlene til å se ut som lovlig tjente penger. Det er faktisk mindre lukrativt å være kriminell om du ikke får hvitvasket utbyttet ditt.

Innskjerping av lovkrav i 2018 og større gebyrer som kan ilegges ved overtredelse har ført til at banker og andre rapporteringspliktige de siste årene har økt innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering betydelig. Finanstilsynet sitt 

 for manglende etterlevelse av hvitvaskingsloven er hittil det største i sitt slag i Norge, og har ytterligere satt søkelyset på bankenes behov for økt innsats og kontroll.

Kantegas arbeid med å kartlegge finansbransjens utfordringer innen anti-hvitvaskingsområdet

 har gitt oss et unikt innblikk i mange av problemene bransjen sliter med. Det jobber i dag en lang rekke dyktige mennesker med å bekjempe hvitvasking hos norske banker og andre rapporteringspliktige, og de gjør en god jobb med de verktøyene og mulighetene de har til rådighet. Mange opplever derimot stor usikkerhet knyttet til deres reelle evne til å avdekke og stoppe hvitvasking, de savner deling av relevant informasjon og en bedre dialog med Økokrim og andre myndighetsorganer.

I samtalene vi har hatt med små og store banker ser vi et stort potensial for å redusere noe av usikkerheten vi opplever at de som jobber med anti-hvitvasking må forholde seg til. Noen av de utfordringene bankene står overfor mener vi har sammensatte årsaker:

Frykt for å ikke ha gjort nok for å avdekke hvitvasking. Det inkluderer både evnen til å avsløre og stoppe de kriminelle, og frykt for å få offentlig smekk fra Finanstilsynet ved tilsyn.

Manglende oppdatert kjennskap til nye og komplekse hvitvaskingsmetoder.

Veldig høy terskel for at noe som rapporteres til Økokrim faktisk blir etterforsket.

Usikkerhet knyttet til om nivået på dokumentasjonen av det daglige AML-arbeidet og rapportene er godt nok. 

Økokrim opplever selv at bankene etterspør mer aktiv deling av informasjon fra dem om nye trusler og trender, for at de bedre skal kunne være i forkant av nye hvitvaskingsmetoder. Økokrim svarer med at det er bransjen i felleskap som har de beste forutsetningene til å avdekke hvitvasking. Nylig rapporterte 

 (krever abonnement) om en hemmeligstemplet rapport som bekrefter noen av funnene vi har gjort. Spesielt gjelder dette manglende deling av informasjon fra Økokrim-avdelingen Enhet for finansiell etterretning (EFE), som blant annet håndterer varslene fra banker og andre rapporteringspliktige.

Med bakgrunn i våre observasjoner har vi noen forslag til tiltak som kan bedre arbeidet mot hvitvasking i Norge:

Etablere en sikker og brukervennlig digital kommunikasjons- og samarbeidsplattform for alle rapporteringspliktige og myndighetene.

Etablere et felles sanntidssystem for å avdekke og stoppe mistenkelige overføringer på tvers av banker. Dette er noe det nå jobbes med å etablere, i regi av finansnæringens infrastrukturleverandør BITS AS. Bruk av AI og nettverksanalyse er teknikker som vil kunne ha stor effekt i et slikt sentralt system.

Deling av anonymiserte data om betalingstransaksjoner på tvers.

etablerer et nytt senter for bekjempelse av hvitvasking

. Vi applauderer tiltaket og tror det vil være et viktig steg med tanke på utfordringene bransjen står overfor. For at senteret skal kunne lykkes tror vi det er essensielt at det brukes tid på å bygge en sikker og brukervennlig digital møteplass og diskusjonsarena for alle som jobber med anti-hvitvasking hos de rapporteringspliktige. En slik møteplass kan gi mindre aktører tilgang til et større fagmiljø og gjøre det enklere for alle å knytte kontakter på tvers. Møteplassen bør også ha områder der myndighetene ikke har tilgang, slik at det er mulig å diskutere fag og stille «dumme» spørsmål uten å være redd for å få Finanstilsynet på døra.

Det sies at finansbransjen i Norge har vært gode på samarbeid lenge, og det er riktig. Men et samarbeid rundt anti-hvitvasking krever en helt annen samarbeidsform enn det som har blitt gjort tidligere. Der en tidligere kunne løse felles problemer ved å sette de riktige beslutningstakerne i det samme fysiske rommet i Oslo, er det nå behov for å samordne anti-hvitvaskingsansvarlige og operativt personell fra mange ulike aktører i en digital hverdag med sanntidskommunikasjon og fortløpende samarbeid.

Vi finner mye av den samme samarbeidsformen i dagens Computer Emergency Response Team (CERT)-organisasjoner for overvåkning og samarbeid rundt cybersikkerhet. Det er derimot noen grunnleggende forskjeller det er viktig å ta høyde for:

Anti-hvitvasking omfatter ofte mer sensitive personopplysninger.

Anti-hvitvasking har høyere krav til dokumentasjon.

Kun de største aktørene er i dag knyttet direkte til en CERT, mens selv de minste bankene må ha operative AML-ansatte.

Når Økokrim snakker om at det er bankene selv som sitter på informasjonen så må de også ha evne og ønske om å dele denne informasjonen. Dette skjer til en viss grad allerede i dag, ved at rapporteringspliktige i all hovedsak ringer hverandre i aktuelle saker de jobber med. Ser vi derimot på de største aktørene i bransjen så har de etablert interne systemer og rutiner for å dele informasjon om mulig hvitvasking mellom ulike forretningsområder i en langt større skala. Der en mindre bank trolig sjelden vil kunne få informasjon om mulig hvitvasking hos en kunde de har, vil de største bankene raskt kunne dele internt om det er oppdaget mistanke om hvitvasking.

Et eksempel vi har sett er knyttet til hvitvasking og misbruk av støtteordningen i forbindelse med COVID-19-pandemien. Både små og store aktører hadde avdekket ulike måter ordningen ble utnyttet på, og dette ble rapportert inn med varsler til Økokrim. Med en systematisk måte å dele denne informasjonen på, kunne alle sett etter lignende tilfeller i sine kontroller av sine egne kunder. Uten et slikt system blir aktører som selv ikke har evne til å oppdage dette, uvitende om hvordan de kan oppdage nye typer hvitvaskingsforsøk frem til risikovurderingene som gis ut en gang i året, eller på annen offentlig kommunikasjon fra ulike myndighetsorganer.

Med CERT som inspirasjonskilde tror vi det bør etableres en sikker og brukervennlig digital samarbeidsplattform som gir små og store aktører tilgang på den samme informasjon på like vilkår, og som når ut til alle. Først når slike løsninger er på plass, kan man snakke om å ha løftet arbeidet inn i en moderne og mer effektiv digital hverdag.

I Kantega ønsker vi å hjelpe kundene våre med å forbedre prosessene og IT-systemene sine, slik at de ansatte kan bruke tiden sin på det IT-systemer ikke kan gjøre. Vi har observert et stort behov for å effektivisere det manuelle AML-arbeidet. Har din organisasjon et klart bilde av hvilke tiltak dere bør sette inn framover? Vi har høy kompetanse på hvordan vi sammen kan få oversikt og omsette behov i virkelige løsninger, som frigjør verdifull tid og sikrer bedre automatisert dokumentasjon av det arbeidet som utføres.

I neste artikkel vil vi dele innsikt om hvordan forskjellige typer maskinlæring og nettverksanalyse på egne data, kombinert med eksternt tilgjengelige data, kan brukes for å vesentlig øke evnen til å identifisere snusk.

Salgsdirektør

Tormod Skåle

I denne artikkelen deler vi innsikt vi har fått gjennom å snakke med et hundretalls personer hos ulike aktører i og rundt norsk finansbransje. Hvilke muligheter ser vi rundt samarbeid og informasjonsdeling som kan gjøre enkeltaktører og bransjens samlede innsats mot hvitvasking (AML) mer effektiv?

Bekjempe hvitvasking med tettere digitalt samarbeid på tvers

Snart er det ferie, men før det så har jeg litt å tenke på. Jeg tenker på hverdagen og hvordan den blir når vi kommer tilbake, når koronaen kanskje har gitt oss litt fri. Den blir jo ikke som før. Men, jeg tror den blir bedre! Fordi jeg vet at vi kommer til å reise mindre i jobbsammenheng. Vi kommer til å ha mer fleksibilitet og variasjon, og jeg tror vi kommer til å bruke hjemmekontor og arbeidsplassen litt avhengig av hvilke oppgaver vi skal gjøre 🙂

I Kantega forsker vi sammen med Sintef på hvordan kommer det til å bli. Så vi lærer litt mer mens vi går. Og vi har erfaringsutveksling i de møtene med andre som også forsker sammen med Sintef. Så der finner vi ut hva vi kan teste ut når høsten kommer. Og sammen med kundene vil vi prøve å finne ut hvordan vi skal jobbe for å levere enda bedre enn før!

I året som har gått, som langt ifra var normalt, har vi bygget opp masse samfunnsnyttig kompetanse. Og tusen takk til dere kunder som har vært med på det. Det engasjementet og innsatsviljen på begge sidene.. jeg ser faktisk at dette styrker flere av FN sine bærekraftsmål. Og spesielt det som har med industri, infrastruktur og innovasjon å gjøre.

På mandag kom det 10 sommerstudenter inn døren til oss. Dette er 10 flotte studenter som skal jobbe i én sommermåned med å utarbeide forretningsideer for to av kundene våre. Så tusen takk til Entur og NTE, som i år som i fjor, stiller opp og gir spennende utfordringer til studentene våre. Et av de beste utsagnene jeg hørte en av studentene sa i fjor, det var liksom: “Det er sykt nice å jobbe i Kantega” Når jeg kom på dette i morges, tenkte jeg at dette må jeg faktisk huske å bruke.

Så jeg har lyst å si til dere som er kundene våre, samarbeidspartnere, og til dere som jeg jobber sammen med hver dag: Det er sykt nice å jobbe med dere. Hver dag!

Og til alle dere andre, jeg håper dere får en riktig god sommer og at dere får gjort masse av det dere ønsker. Så håper jeg når vi kommer tilbake til høsten, at vi snakker mindre om korona og får gjøre enda mer av det vi liker best.

En riktig god sommer! Så håper jeg når vi kommer tilbake til høsten, at vi snakker mindre om korona og får gjøre enda mer av det vi liker best 👋

God sommer fra Marit

Det siste halve året har Kantega investert millioner i en større satsing på anti-hvitvasking. Vi har med støtte fra Innovasjon Norge kartlagt utfordringer i finansnæringen, og undersøkt mulighetene for samarbeid på tvers. 

Vi har intervjuet over 100 personer i over 40 virksomheter og organisasjoner. Disse inkluderer store og små banker, myndighetsaktører som Økokrim og Datatilsynet, virksomheter innen eiendomsmegling, forsikring og revisjon, i tillegg til en rekke teknologileverandører. 

Vi har snakket med ledere og med ansatte som sitter operativt med anti-hvitvasking. Formålet har vært å se og lære hvordan de jobber, hvilke problemstillinger de står overfor og hvordan systemene fungerer – og ikke fungerer. Innsikten vi har fått har vi brukt som grunnlag til utvikling av konsepter for å forbedre systemstøtten for anti-hvitvaskingsarbeid i norske banker.

FN estimerer at det hvitvaskes beløp tilsvarende 2 – 5 prosent av verdens BNP årlig. Innsatsen for å forhindre hvitvasking har økt betydelig både på myndighetsnivå og i finansinstitusjoner verden over, men alt for mange unngår fortsatt å bli oppdaget. Midlene flyttes gjennom mange ledd, noe som gjør det vanskelig å oppdage hvor pengene kommer fra – og hva de brukes til. 

Hvitvasking av penger er et fenomen som mange av oss primært kjenner fra TV og film, blant annet fra TV-serier som Sopranos, Narcos og Breaking Bad. I Breaking Bad kjøper Walter og Skylar White opp et bilvaskeri som brukes for å hvitvaske midler som stammet fra narkotikasalg. 

Kreativiteten blant ekte kriminelle er minst like stor som den vi kjenner fra filmlerretet. Teknikker som brukes for hvitvasking inkluderer blant annet opprettelse av stråselskaper, fiktive fakturaer, bruk av kontoer i mange banker og flytting av midler på tvers av landegrenser. Ulike teknikker brukes gjerne flere ganger slik at opprinnelsen til midlene tilsløres ytterligere.

Kriminelle er avhengig av å hvitvaske utbyttet fra kriminell aktivitet for at midlene kan brukes uten å vekke mistanke. Forhindring og avdekking av hvitvasking er derfor viktig for å redusere kriminalitet i samfunnet.

Kampen mot hvitvasking prioriteres høyt av norske og europeiske myndigheter. De senere årene har også bøtenivået økt kraftig, slik at de økonomiske konsekvensene for finansinstitusjoner som ikke gjør jobben sin har blitt betydelige. Eksempelvis har Finanstilsynet varslet et mulig overtredelsesgebyr på 400 millioner til DNB for manglende etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Danske Bank opplevde at aksjekursen ble halvert og at markedsverdien dermed sank med over 100 milliarder kroner etter en avsløring av at bankens estiske filial hadde tillatt transaksjoner som burde vært stoppet. 

Risikoen for å bli straffet økonomisk er en av årsakene til at bankene de siste årene har ansatt betydelig flere som arbeider med å forhindre hvitvasking. Sammenslutningen av europeiske banker (EBF) sier at europeiske banker bruker så mye som 100 milliarder euro årlig i kampen mot økonomiske kriminalitet.

Alle norske banker overvåker transaksjonene til kundene sine, som testes mot regler som flagger oppførsel som må undersøkes ytterligere. Dessverre er det svært krevende å lage presise regler som kun treffer de transaksjonene som er mistenkelige. Mye tid går derfor med til å undersøke varsler som viser seg å være helt normal aktivitet, såkalte “falske positive”. Undersøkelsene gjøres av ansatte, og det er rom for å spare store ressurser ved å redusere antallet falske positive.

Det er vanskelig å avdekke hvitvasking som foregår på tvers av banker. Det er begrensninger knyttet til hva bankene kan dele med hverandre, og det eksisterer ingen infrastruktur som letter deling av informasjon som det er tillatt å dele.

Flere banker har begynt å ta i bruk maskinlæring innen anti-hvitvasking. Maskinlæring kan både forbedre treffsikkerheten til transaksjonsovervåkingen og hjelpe til med å luke ut falske positive. En stor utfordring for å kunne ta i bruk maskinlæring i større skala er krav om at beslutningene skal være etterprøvbare. Det skal altså være mulig for mennesker å forstå hvorfor en transaksjon eller kunde har blitt flagget. 

En annen utfordring er å lære opp maskiner til å avdekke nye hvitvaskingsmønstre, altså å ikke bare bli bedre på å finne ting som ligner på noe man har sett før. Kantega jobber med teknikker som retter seg mot begge disse områdene, blant annet med såkalt forklarbar kunstig intelligens

Det er et stort ønske i finansbransjen om samarbeid på anti-hvitvaskingsområdet. Dette er ikke et område bankene konkurrerer på, det vil gagne alle aktørene om flere blir bedre på å avdekke snusk. Mange kjenner på at mye innsats går med til å overholde lover og regler, uten at det nødvendigvis fører til at mer kriminalitet blir stoppet. Håpet er at dette vil endre seg i årene som kommer, ved hjelp av bedre hjelpemidler og lovverk som tillater tettere samarbeid mellom bankene.

I tiden framover vil vi fortelle mer om hva vi har avdekket i prosjektet og hvilke konsepter vi jobber videre med. 

Samarbeid og delingsvilje er fremdeles nøkkelen til å lykkes

. Hvis du vil vite mer eller involvere deg på en eller annen måte, er det bare å ta kontakt med oss.

Avdelingsleder

Camilla Wadseth

Kantega jobber med å forbedre norske bankers arbeid mot hvitvasking av penger i et prosjekt støttet av Innovasjon Norge.

Utvikler bedre metoder for å avdekke hvitvasking i Norge 

Usikkerhet, digitalisering og ny konkurranse preger store deler av norsk næringsliv. Men i kulissene skjer det spennende ting. Stikkordet er innovasjon – nærmere bestemt datadrevet innovasjon.

For å forstå hvordan data endrer måten virksomheter driver forretning på, har vi intervjuet en rekke ledende eksperter om hva de tenker om datadrevet innovasjon i sin virksomhet. Vi har forsket på kjemien som kjennetegner en datadrevet organisasjon, og vi har identifisert suksessfaktorer som går igjen blant de beste.

Innsikten er samlet i en rapport på 6 kapitler og med 3 ulike temaområder.


Hvilke deler av forretningen kan oppnå størst effekt av å være datadrevet?


Data er en forutsetning for å lykkes. Hvordan bør man gå frem for å lykkes med de data man har, eller data man kan anskaffe?


Hvordan bør organisasjonen endre seg for å lykkes?

En stor takk til alle de fantastisk dyktige menneskene vi har intervjuet i

Frode Standal

Vi har intervjuet 25 ledende eksperter om hvordan man lykkes med å bli en datadrevet organisasjon. Resultatet er en forskningsrapport på 6 kapitler, med verdifull innsikt som du kan overføre til din egen virksomhet. 

Kantega lanserer rapport om datadrevet innovasjon i Norge 

Jula blir kanskje litt annerledes, men forhåpentligvis veldig god for de fleste av oss. Familien min er spredt mellom Barcelona i sør til Narvik i nord, og vi avholder julefamiliequiz på teams istedenfor å være samlet til julemiddag.

Jeg beundrer alle som tar sosiale digitale initiativ privat og på jobb, og bringer frem smil og latter hos oss andre. I familien min er det faren min som er den samlende ildsjelen, mens i Kantega er det Hans Jørgen, Anders, Anne, Audhild, Steinar og mange flere. Det er GULL verdt i koronaens tid.

Året 2020 har lært oss alle mye nytt om teknologi, miljø og samfunn. Det har gitt fantastiske muligheter for innovasjon, og et skikkelig løft for Kantega Labs. Sammen med flere av dere har vi analysert og eksperimentert for å finne ut hva som er mulig med ny kunnskap, enten det gjelder å forbedre bankenes kamp mot hvitvasking, svindel og anti-terror, eller viktige samfunnsoppdrag som å ta miljøkampen i lag med våre venner i 

.

Det som er så gøy er at vi ser konturene av flere løsningskonsepter. Noen tas videre i samarbeid, andre utvikles videre i egen regi.

Oppi alt det rare har vi klart å ansette flere nye og kloke kolleger. Jeg er spesielt glad for at vi styrker oss innen datadrevet innovasjon både i Oslo og Bergen. Og i bunken av søkere til neste års sommerjobber, har vi funnet en utrolig talentfull gjeng på 10. De venter nå spent på hvilke sommerprosjekter kundene våre ønsker seg. Årets sommerprosjekter for AtB og NTE ble en suksess for både kunder og studenter. I begge tilfeller er prototypene tatt med videre i kundenes utvikingsløp.

Kanskje du har noe vi kan utforske og utvikle sammen? Ikke nøl med å ta 

Hvis juleferien gir deg ro til å lytte mer enn vanlig, så har du “7 sorter” podcasts her som du kan nyte når du har tid til overs:

Krisemøter - Kyrre intervjuer Norges mest interessante mennesker

99% invisible – podcast om arkitektur, design og teknologi

Reply All - humørfylt podcast om internett og livet

This American Life – legendarisk radioprogram som ble podcast

Det skal bli godt å fysisk møte dere som bor andre steder enn i Trondheim. Men når vi får reise så mye vi vil, så la oss velge en mengde som gir god balanse mellom hva som er godt for oss – og samtidig bra for kloden. Jeg håper at vi får muligheten til å gjøre slike valg allerede i 2021.

Til slutt vil jeg si takk for samarbeidet. Takk for at vi får jobbe med viktige utfordringer. Og ta ekstra vare på hverandre til vaksinen gir oss normale hverdager igjen.


Ha ei riktig god jul og et strålende nytt år!

Året 2020 har lært oss alle mye nytt om teknologi, miljø og samfunn. Det har gitt fantastiske muligheter for innovasjon. Her er mitt ønske om en glitrende jul til deg og dine.

I slutten av september møttes deltakerne fra NTE sitt utviklingsteam over to dager til hackaton på Steinkjer. Hackaton er en konkurranse som handler om å utvikle ideer og løsninger innenfor et bestemt område - lynkjapt. 

Oppgaveforslagene var det NTE sine fem datterselskaper som sto for. Et viktig delmål var også kompetansebygging på teknologi.

Av 10 innkomne forslag ble følgende valgt som oppgave:


Utviklerne ble delt i tre grupper, og fikk et sett med komponenter som de kunne integrere med: 

El-bil + lader, smartplugg, varmeovn + det de hadde selv

Startskuddet gikk klokka 10:00 på dag 1, og klokka 14:00 dagen etterpå skulle løsningsforslagene presenteres for juryen.

Noe av det artigste med hackaton er å se hvor forskjellig oppgaver blir løst, både i løsning og presentasjonsform.

 som i bilder og tekst beskrev produktet de hadde tenkt å utvikle + at de hadde laget en ladeplan for el-bilen basert på strøm-priser fra Nordpool.

 med ulike personer som på hver sin måte tok i bruk en ny tjeneste. De hadde også et par integrasjoner mot AMS-måler og strømpluggen.

 med integrasjon mot alle komponentene og demonstrerte denne under selve presentasjonen.

Juryen besto av personer fra det forretningsområdet som hadde levert oppgaveforslaget. De hadde 10 intense minutter med grubling før de klarte å kåre en vinner.

Alle gruppene hadde levert langt over juryens forventninger og det ble presisert at alle løsningsforslagene var interessante, fordi de hadde både brukernes behov samt de teknologiske mulighetene i fokus.

Men, vinneren ble gruppe 3 som hadde laget en kjørbar prototype med integrasjoner mot alle komponentene + en Google Home-tjeneste, der man kan spørre om sitt strømforbruk.

Noen andre som også har jobbet for NTE var sommerstudentene våre i Trondheim. Her kan du lese deres 

I løpet av 48 timer laget vinnerteamet en kjørbar prototype med integrasjoner + en Google Home-tjeneste, der man kan spørre om sitt strømforbruk ⚡

Fornøyd vinnerlag. Fra venstre Morgan Sjømark, Stian Ertvåg, Geir André Tufte og Vidar Wahlberg

Hackaton med NTE

Sabima jobber for å stanse tapet av naturmangfold, også kalt biologisk mangfold.
De jobber med den mest trua naturen og de største driverne av problemet. Vi snakker bevaring av kulturlandsskap, skogsvern, bevaring av dyremangfold, bedre kartlegging og økt naturkompetanse. Det er en veldig fin organisasjon, og etter at vi i ble kjent med dem fikk vi lyst til å gjøre et prosjekt sammen.

Problemet med nedbygging av naturen er at artene forsvinner, og det er dårlig nytt for naturmangfoldet. Og naturkrisen havner som regel i skyggen av klimakrisen og andre kriser. For ikke å snakke om pandemier. Men forskning viser altså at norsk natur forsvinner bit for bit, uten at noen har oversikten.

Sabima ønsket å belyse disse problemene, og forhåpentligvis starte en debatt som gjør at flere tar tak i utfordringene. 

De kom de til oss med en idé til et kart som viser hvordan kommunene jobber med beskyttelse natur og naturmangfold. I tillegg ønsket de å oversette kunnskapen til et språk som er lett å forstå.

Vi elsker utfordringer med stor samfunnsmessig verdi. Og som nyansatt i Kantega får du meningsfulle prosjekter fra dag én. Så vi satte sammen et team bestående av både nyansatte og erfarne, og dedikerte et eget “Sabima-rom” til oppdraget. Det gikk ikke lang tid før vi innså at vi hadde flere spørsmål enn svar. Hva ville vi egentlig oppnå? Hvordan kunne vi validere om kart-ideen var god? Hvilke data vi hadde tilgang til? Hadde vi nok data, og var dataene relevant å jobbe med?

Det eneste vi visste var at vi måtte lage “noe bra” noe i løpet av 4 uker.

Vi startet med en Google Design Sprint for å definere og utforske problemene. Sprintspørsmålet ble satt til “Hvordan kan vi få økt pressedekning om arealnøytralitet gjennom bevisstgjøring og forenkling av eksisterende, og ny og forbedret data”. Vi luftet tanker om et verktøy som kan ha påvirkningskraft på kommunene, og som kan være informativt for journalister og folk ellers.

Sprinten ledet oss til flere ideer og skisser, og vi prioriterte etter hva som var mulig å få til. Vi mekket en kjapp demo i Figma, før vi kjørte en brukertest av funksjonalitet og brukerbehov med helt vanlige folk via Finn småjobber.

Etter en vellykket test satte vi trykket på ferdig design og utvikling. Det er imponerende å se hvor langt du kan komme på så kort tid - fra idé, til prototype og ferdig utviklet løsning. Det er det lov å være litt stolt av :)

. Naturkampen henter tilgjengelige data fra kilder som SSB.no og lager en visuell rangering av kommuner på hvor gode/dårlige de er. Du kan sette kommuner opp mot hverandre, og kommunene bedømmes etter parametere som for eksempel planer for beskyttelse av natur, andel godkjenninger, nedbygging av jordbruksareal, investeringer, søknader osv. 

Det er mange greier med norsk natur som det ikke finnes data på, og det er et viktig poeng. Vi har rett og slett ikke nok kunnskap om det i Norge. Tenk det om vi visste like lite om kommunenes økonomi?

At en kommune havner langt nede på lista betyr ikke nødvendigvis at kommunen er dårlig på å bevare naturmangfoldet, det kan bety at de ikke har rapportert inn tallene.

Forhåpentligvis vil Naturkampen virke som et incentiv for at kommunene skal rapportere inn tallene. Kanskje det vil gjøre noe med prioriteringene også, for eksempel å ikke godkjenne alle utbygginger i strandsonen.

Naturkampen ble realisert av en fersk, sulten og tverrfaglig gjeng i Kantega. Med Henning, Lars “The rookie”, Nikolai og Lillo på utvikling, Sofie på interaksjonsdesign og med Anne som teamlead og testlead. Fredrik Vikse fra Sabima (produkteier) var selvfølgelig med oss hele tiden.

Den aller viktigste lærdommen fra dette prosjektet er viktigheten av å ha produkteier tett på prosjektet. Det gir superkort vei til svar på spørsmål og avklaringer underveis. Og det gir kjempegod framdrift.
Vi har også lært vanvittig mye om et nytt og viktig domene. At ting ikke må være 100% ferdig før det pushes gjennom. Og at raske beslutninger er noe du kan trene på – det føles ganske deilig.

Onsdag 28/10 var Christian Steel fra Sabima gjest i Studio 2 på P2. Om tap og bevaring av naturmangfold. 

Akkurat nå jobber teamet med den nye valgmodulen i Kantega: en løsning skal gjøre det lettere for organisasjoner og selskaper å avholde trygge, digitale valg. Hvis du vil, kan du 

Prosjektleder

Anne Stokke

Tenk om naturen forsvinner der du bor? Den nye løsningen for Sabima skal bidra til økt bevissthet og en helt nødvendig debatt rundt naturmangfold i Norge.

Naturkampen vises norske kommuners bidrag til naturmangfold

Kampen om naturen

Smart Mobility Hackaton er et arrangement av Statens Vegvesen, Entur og StartupLab. Målet med dagen er å utforske hvordan trafikkdata og ny teknologi kan brukes til å forbedre mobilitet og bygge nye løsninger for transportsektoren.

Premisset er ganske enkelt: Du velger en utfordring. Og du har 24 timer på deg til å komme opp med den beste løsningen. Det eneste hjelpemiddelet du har er tilgang til en rekke relevante data og spørsmål, som du kan innovere og bygge nye løsninger på. Resten er opp til deg.

I år deltok over 100 personer fordelt på 21 lag. Det skulle kåres et vinnerteam i hver av de fire kategoriene: beste løsning, mest kreative løsning, beste pitch og beste forretningskonsept. Teamene sto fritt til å velge mellom 4 forskjellige temaer og totalt 9 ulike oppgaver.

Hva skal til for at folk lar bilen stå hjemme eller på togstasjonen?

Vi startet med å printe ut og lime de ulike oppgavene opp på veggen. Vi fikk tømt oss for idéer på de ulike oppgavene. Noen små, andre store, uten å vurdere om de var gjennomførbare.

Noen av oppgavene skilte seg ut etter denne sesjonen, og etter å ha diskutert våre idéer med mentoren fra Entur, kom vi frem til at vi var på riktig spor.

Vi ramlet tidlig inn på dette med barnehagen, som for Anders er en av grunnene til at han nå kjører bil (for å komme på kontoret). Vi drodlet litt rundt hva som måtte til for at han skulle la bilen stå hjemme (eller på togstasjonen på Jessheim), og hva som ville vært den beste løsningen for han dersom de ringte fra barnehagen.

Valget ble derfor å gå løs på oppgave 1A: hvordan bruke data til å gi bedre reiseanbefalinger.

En enklere og mer effektiv reiseplanlegger. Og litt mindre stress når barnehagen ringer

Vår løsning gikk ut på at folk har fått nye reisevaner når pandemien er over. Mange ønsker i stor grad å fortsette med hjemmekontor. Mens arbeidsgiver ønsker å få de ansatte tilbake på kontoret, for å fremme tilknytning til kolleger og bedre samarbeidet mellom teamene.

Vi laget derfor en hypotese om at arbeidsgivere i fremtiden kommer til å betale for mobilitetstjenester, tilsvarende slik de i dag betaler for mobil og bredbånd, hvor ansatte får tilgang til et bredt utvalg av disse mobilitetstjenestene – enten gratis via firmaavtalen eller rabattert.

“A highly exciting concept with great potential and with a possible business model” var tilbakemeldingen fra juryen. Og det er jo litt kult! Ideen ble vurdert til å ha stort forretningspotensiale, fordi den svarer på folks transportbehov og samtidig gir bærekraftig gevinst for bedrifter og transportsektoren. Hvem vet, kanskje vi får se den ut i live en gang i fremtiden?

https://www.youtube.com/watch?v=eECRnxJKPVQ

Anders Skar, Beate Myrvoll og Daniel Lisø

En spennende idé med stort potensiale. Beate, Anders og Daniel vant prisen for “beste forretningskonsept” i Smart Mobility Hackaton.

Kantega til topps i Smart Mobility Hackaton

Overvåke gata eller finne korrupsjon. Norges data er ferdig indeksert

Visste du at du har rett til innsyn alle dokumentene til stat og kommune?


"Hacker by nature", Hallvard Nygård, er på hobby-basis vår felles vaktbikkje. Han driver tjenesten 

 hvor han skanner dokumenter som sendes inn til offentlige instanser og gjør dem tilgjengelig for alle på en felles plass. Og det er snakk om vanvittige mengder! Gjennom dette arbeidet pusher han samtidig offentlige instanser til å tilby den informasjonen de er pålagt å tilby.

User Behaviour analysis - Anomalous behaviour

Maskinlæring avslører mistenkelig oppførsel

svær hvitvaskingssak med verdensomspennende forgreninger

, hvor norske banker også har vært involvert.
I sitt foredrag snakket Ali om maskinlæring, som gjør oss bedre i stand til å nettopp avdekke for eksempel slike ting - hvitvasking, terrorfinansiering og korrupsjon som foregår gjennom banksystemene. Ali forklarte om arbeidet med å utvikle metoder for å avsløre unormal aktivitet i datatrafikk.

Fra ingen ende-til-ende-tester full oversikt


Det er aldri for sent å snu på flisa eller gjøre ting på nye måter i et IT-prosjekt. Tor Moseng var sannhetsvitne for det etter å ha bygget opp automatisert testregime og full oversikt i et prosjekt hvor alt tidligere ble gjort manuelt.


Kjører du helsesjekk på UX-en din? Er teknisk gjeld bare en kode-ting? Nei, argumenterer AleksanderSchipperfor. UX-en er så viktig, og den - og brukerne - fortjener jevnlig tilsyn og vedlikehold. Vær en UX-kondom du også! Ja, Aleksander sa faktisk det.


Folk er forskjellige. Team er forskjellige. Team har ulike oppgaver. Og team har derfor ulike behov for team-ledelse. Ingunn Moen har noen generelle og gode råd til hvordan finne ut hvilke behov teamet ditt har og hvordan utvikle teamet.

Building Quality in Legacy Systems - The Art of Asking Questions

Nyheter

Julehilsen fra Marit

Kantega meetup: Design og kode som spiller hverandre gode

God tur til Radboud, Kristin!

Kantega-spinoff med Tesla, Facebook og NASA på kundelisten

Bekjempe hvitvasking med tettere digitalt samarbeid på tvers

God sommer fra Marit

Utvikler bedre metoder for å avdekke hvitvasking i Norge

Kantega lanserer rapport om datadrevet innovasjon i Norge

Julehilsen fra Marit