AI vil forandre norsk næringsliv
De fleste av oss har blitt kjent med AI gjennom sensasjonspregede nyhetssaker om selvkjørende biler og menneskelignende roboter. Så langt har vi ikke sett mye til noen av delene. Hvilken rolle vil AI få i Norge, og hvor langt unna er vi egentlig?
Jon Espen og Bettina, som begge jobber med maskinlæring
Jon Espen og Bettina, som begge jobber med maskinlæring
Jon Espen Ingvaldsen er sjefskonsulent i Kantega og førsteamanuensis ved forskningssenteret NorwAI ved NTNU. Han erkjenner at AI, eller kunstig intelligens på norsk, er et moteord som misbrukes i mange sammenhenger, men mener at vi snart vil se løsninger som kan forandre måten vi jobber og lever på.
–AI er jo et veldig hypet begrep. Det blir solgt inn som noe som skal revolusjonere og automatisere alt, og kanskje erstatte mennesker. Vi har ventet på den selvkjørende bilen lenge, men den virker fortsatt like langt unna som for fem år siden, sier Ingvaldsen.
Han mener likevel at mye har skjedd de siste fem årene, selv om teknologien ikke alltid er like enkel å få øye på.
–Ta for eksempel bilen din. Det har blitt mye lettere å være en god sjåfør. Du får assistanse når du skal parkere bilen og du får hjelp når du må gjøre en elg-manøver. Veldig mye av dette ligger det jo maskinlæring og AI bak. Og på samme måte som bilen har blitt mye enklere å kjøre, skjer det samme med verktøyene vi bruker privat og på jobb, forteller han.
Hvorfor trenger Norge en satsing på AI?
–Vi blir flere eldre og færre yrkesaktive i Norge. Da må vi bli mer produktive for å opprettholde dagens velferd og velstand. Løsningen kan være at flere jobber mer, eller så kan vi må jobbe smartere. AI kan hjelpe oss å jobbe smartere, og det tror jeg er bedre for landet enn å innføre 50-timers uke. Sykepleieren må brukes der sykepleieren er best, og så må vi ha maskiner som jobber rundt sykepleieren på oppgaver som maskiner kan gjøre bedre.
Og dette jobber dere med i NorwAI?
–Vi jobber ikke med helsesektoren, men vi ser på områder hvor stordata og kunstig intelligens kan forbedre norsk næringsliv og industri, og mye av det vil også være overførbart til andre områder – som helse.
Ingvaldsen trekker frem prediktivt vedlikehold av vindmølleparker som et dagsaktuelt eksempel hvor AI kan forandre og forbedre industrien.
–Delene i en vindmølle byttes etter faste serviceintervaller på samme måte som slitedeler i bilen din. Problemet med serviceintervaller er at du alltid må legge inn en sikkerhetsmargin, og sånn sett ofte ender opp med å bytte ut utstyr som fungerer helt fint.
AI-generert bilde av vindmølle i norsk natur
AI-generert bilde av vindmølle i norsk natur
-Men hvis du har sensorer i den vindmøllen, vil smart AI kunne overvåke utstyret og lete etter avvik i enorme datastrømmer. Ikke bare vil maskinen kunne si fra når noe er i ferd med å gå i stykker, den vil kunne predikere hvor lenge det er til det går i stykker. Da kan man kjøre delene så langt som mulig, og bytte dem rett før de må byttes. Det vil industrien spare store summer på, og som samfunn sparer vi også miljøet og unngår å kaste fullt brukbare deler, sier han.
Hva er konsekvensen av det for menneskene som jobber i industrien? Skremmebildet er gjerne at kunstig intelligens tar over jobbene våre.
-Hvis vi fortsetter på eksemplet med vindmølleparken så trenger det jo ikke være sånn. Det vil fremdeles være behov for mennesker til jobben med å bytte deler. Forskjellen er at de rykker ut og bytter deler der det trengs, ikke på utstyr som fungerer fint. Sånn sett vil AI i dette tilfellet bare bidra til at menneskene blir brukt der de skaper størst verdi, avslutter han.
Om NorwAI
NorwAI er Norges største akademiske initiativ innen AI-forskning. Senteret koordinerer forsknings- og innovasjonsaktiviteten til tre universiteter, to forskningsinstitutter og har medlemsbedrifter som Schibsted, Kongsberg og Telenor.
Blant områdene senteret forsker på er sensorbaserte stordataanalyser, AI-produsert tekst og bilder og personifisering.