Bærekraft - mer enn et samfunnsansvar

Langsiktighet som bedrifts- og forretningsmodell

Ansatteierskapet fører mye godt med seg. For eksempel til lønnsmodellen vi har. Den er åpen, lik for alle, og ingen kan forhandle seg til bedre lønn. Derimot vil det å hjelpe andre, det å dele din kompetanse med kolleger og kunder, det å ta ansvar for vår felles kultur. Det er ikke «noen andre» som sysler med det, det ligger på hver og en av oss.

Ansatteierskapet gjør også at vi tenker langsiktig. Du begynner ikke i Kantega for å skumme fløten, kjapt inn, litt mer på CVen, kjapt ut. Du er medeier, du får et mer langsiktig perspektiv. Den langsiktige holdningen har vi også til kundene. Vi ønsker at forholdet skal vare lenge, vi ønsker at vi skal utvikle oss sammen. Tilliten til hverandre får skikkelig satt seg.

Vi har i fellesskap utviklet strategien vår. Den er basert på verdiene våre "likeverd og samhold", og på vår kompassretning "Skap verdi - sammen!". Her har vi også definert hvilke løsninger vi ønsker å utvikle, nemlig de som:

• Brukes fordi de gir verdi
• Gjør hverdagen enklere - ikke vanskeligere
• Har lang levetid
• Ikke reduserer verdens råvarer
• Ivaretar personsikkerhet og demokrati
• Bidrar til et eller flere av FN sine bærekraftsmål

Og vi vil si fra når vi finner teknologi og løsninger som er til samfunnets beste. Og vi skal si fra når den ikke er det. Bærekraft er forøvrig ett av kriteriene vi sjekker når vi avgjør hvilke kunder og oppdrag vi tar på oss. For eksempel er olje og gass, og våpen et klart nei.

Våre prioriterte mål

Når vi velger kundeoppdrag, ønsker vi å velge oppdrag der vi tror vi kan påvirke slik at dette bidrar positivt til ett eller flere av FNs 17 bærekraftsmål.

Vi ønsker også å ta et godt blikk på oss selv. Hvordan kan vi bidra utover oppdragene våre? For en tid tilbake gjennomførte vi en kartlegging av ansattes kunnskap om bærekraft, og startet en prosess i alle avdelinger for å skape bevissthet om hvordan Kantega kan bidra til at vi jobber i riktig retning mot målene. Vi diskuterte på hvordan vi best kan bidra. Vi rangerte FN-målene ut fra de vi tror vi har størst mulighet til å gjøre noe med. Her har vi satt oss noen mål.

Vi har valgt å sette oss et mål om å øke kvinneandelen blant de tekniske rollene (utviklere, våre. I hele Kantega er vi i underkant av 30 % kvinner. Men andelen utviklere er på 13 %.

Vi vet at forskning viser at det er best arbeidsforhold på de arbeidsområder der kjønnsbalansen er god. Dårlig kjønnsbalanse kan medføre større konfliktnivå, kjønnsbaserte subkulturer og dårligere vilkår for kjønn som er i mindretall.

Teknologi påvirker stadig mer av samfunnet og livene våre. Teknologisk kompetanse blir stadig viktigere og en nødvendig ferdighet i yrkeslivet. Siden vi lager løsninger for hele befolkningen, vil vi også så godt vi kan representere hele befolkningen.

Vi vet det i verden i dag lages systemer som diskriminerer, for eksempel gjennom maskinlæringsalgoritmer som viderefører og forsterker fordommer og ulikheter. “Søppel inn, søppel ut”. Vi trenger større mangfold i “utviklerstallen” for å aktivt kunne jobbe mot dette.

I første omgang er vårt mål å få like stor andel kvinnelige utviklere som andelen kvinner som uteksamineres fra relevante IT-teknologistudier. I 2022 var den 26 %.

Innenfor målet som handler om å bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon skal vi være bevisste på relevante, bærekraftige valg vi kan ta gjennom måten vi løser oppdragene våre på, slik at vi kan opplyse og rådgi kundene våre på dette.

I og med at vi er et konsulentselskap og dermed ikke har så mange egne løsninger, har vi kommet frem til at vår beste mulighet til å påvirke, er ved å hjelpe kundene våre med å ta bærekraftige valg. I forbindelse med vår egen miljøfyrtårnsertifisering, har vi utviklet et rammeverk vi bruker mot kundene våre. Her stilles forventinger til positiv bærekraftig adferd, og vi samarbeider med kundene for å bevege dem i en mer bærekraftig retning.

I 2025 skal vi ved hjelp av dette rammeverket sette opp egne mål og tiltak for kundene våre.

Innenfor målet om ansvarlig forbruk og produksjon har vi for 2030 satt følgende mål

• 50% reduksjon i CO2-utslipp i forhold til 2019-nivå

For å nå dette målet, må vi få full oversikt over forbruket vårt, som dermed blir målet for 2025. På Klimahub for klimaregnskap har vi rapportert på de største energibidragsyterne; strømforbruk og flyreiser. Men vi vil vite mer om resten av forbruket også. Hvilken betydning har innkjøp av hardware, matvarer, eller togreiser?

Flyreiser er nok fremdeles den største driveren i CO2-utslipp for oss, så vi har også et mål om å ikke ha flere flyreiser per ansatt enn i 2024. I 2024 var målet maks 32,6 enkeltreiser i toppledelsen og maks 3 enkeltreiser per øvrige ansatt, mens vi endte opp på 28.9 enkelturer per toppleder og 2.8 enkelturer per øvrige ansatt. Dette blir da også målet vårt i år.

Så skal vi fortsette å jobbe fram gode tiltak for minst mulig matsvinn, planlegge møter slik at det blir færrest mulig flyreiser og gode ordninger for å beholde utstyr lengst mulig.

Utvalgte kundeoppdrag

Sabima – Kampen om naturen

Norsk natur forsvinner bit for bit, uten at noen har oversikt. Sammen med Sabima har vi laget Naturkampen, som samler tilgjengelige naturdata fra kommunene, og som rangerer dem etter valg de har gjort som påvirker naturmangfoldet.

Prosjektet startet som et pro bono-prosjekt i 2020, og siden dette har vi hvert år samarbeidet med Sabimaom å forbedre Naturkampen og med utvikle andre løsninger innen miljøvern.

🔗 Kampen om naturen

FNF – Delta i lokaldemokratiet med Høringsradaren

I samarbeid med Forum for natur og friluftsliv (FNF) har Kantega utviklet en løsning, Høringsradaren, som gjør det enklere å delta i lokaldemokratiet i saker som handler om natur og friluftsliv.

Gjennom Høringsradaren kan lokale interessenter, aktivister og politisk engasjerte enkelt følge med på hvilke saker som rører seg i sitt område. Nettstedet ble utviklet av Kantega på dugnad.

🔗 Delta i lokaldemokratiet med Høringsradaren

Enova - Bruk av data for raskere klimaomstilling

Enova arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet. Omstillingen krever at vi kutter utslipp av klimagasser, bidrar til teknologiutvikling og innovasjon og skaper nye verdier.

For å lykkes med samfunnsoppdraget er et mer datadrevet Enova pekt på som et av de viktigste innsatsområdene. For å bli datadrevet kreves en god plattform for datainnsamling, maskinlæring og læring.

🔗 Bruk av data for raskere klimaomstilling

Enova - Den intelligente chatboten Elvis

Hva skal til for at folk gidder å snakke med en chatbot? Enova ønsket å få utviklet en chatbot basert på KI-teknologi som kan svare å enkle forbrukerspørsmål. Dette for å bli mer datadrevet som organisasjon, for å bruke egne ressurser på en enda bedre måte og fokusere innsats der det virkelig monner.

Sommerstudent-teamet i Trondheim 2023 brynet seg på denne oppgaven. Og nå, når Elvis går i prod, blir det bekreftet en gang for alle. Elvis var ikke død!

🔗 Elvis has entered the building!

Fiskeridirektoratet - En smartere fiskeri- og havbruksnæring

Bærekraft er kjernen i Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag. ‘FNs berekraftsmål nr 14 «Livet i havet» er å bevare og bruke havet og dei marine ressursane på ein måte som fremjar berekraftig utvikling. Dette fell saman med Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag.’

Kantega har utviklet en tilsynsløsning som har ført til en økning i antall kontroller og betydelig kortere tid til etterarbeid. Forbedringspunkter i fiskerilovgivningen har fått fokus. Lovbrudd har blitt avdekket.

🔗 En smartere fiskeri- og havbruksnæring

Relevio - Verktøykasse med alt som trengs til daglig drift av legekontoret

Vi har en fastlegekrise her i landet. Mange fastleger jobber altfor mange timer i uka. Relevio lager en verktøykasse for fastlegekontor og andre næringsdrivende helsevirksomheter. Slik at de administrative oppgavene går som en lek, og mer tid kan brukes på pasientene.

🔗 Verktøykasse med alt som trengs til daglig drift av legekontoret

Noen av våre milepæler

Vi begynte ikke å tenke på bærekraft i går. Bevisstgjøring rundt bærekraft har skjedd gradvis. Her er noen av våre milepæler.

2018 
For hvert av FNs 17 bærekraftsmål har vi kartlagt hvordan vi bidrar i dag, og satt oss mål for hvordan vi kan bidra mer enn vi allerede gjør.

2019
Vi kartlegger hva vi ansatte vet om bærekraft og FNs bærekraftsmål. Alle avdelinger var involvert i arbeidet med målene og hvordan vi kan bidra til å nå dem. Vi velger i fellesskap mål vi skal bidra ekstra til framover.

2020
Vi innarbeider det å levere miljøregnskap i tilknytning til årsregnskapet vårt. Til dette bruker vi Klimahub.

2021
Vi setter oss et mål for neste år om å redusere gjennomsnittlig antall flyreiser per ansatt. I 2019 hadde vi i snitt 6,4 enkeltreiser pr ansatt.

2022
Vi har et mål om 5,5 enkeltreiser pr ansatt. Dette målet når vi. Vi blir nok hjulpet av at vi har en pandemi bak oss der digitale samhandlingsformer og møteplasser har utviklet seg.

Matsvinn i kantina er et område vi ser potensiale til forbedring. Vi utvikler vår egen lunsjapp der kan ansatte registrere dagene de kommer til lunsj. Matinnkjøpene blir mer forutsigbare.

2023
Vi bestemmer oss for å gjøre mer på våre prioriterte FN bærekraftsmål; Likestilling mellom kjønnene, Industri, innovasjon og infrastruktur og Forsvarlig forbruk og produksjon. Du kan lese mer om dem her.

2024
Vi jobber med å bli Miljøfyrtårnsertifisert. Innkjøpsrutinen vår har nå fått et tydelig bærekraftsfokus.

2025
Alle tre kontora blir sertifiserte miljøfyrtårn.

Vil du lese mer om hva vi gjør på bærekraft? Se Åpenhetsloven.

Vi har også en oversikt over små og store ting vi gjør for å bidra til en mer bærekraftig arbeidsplass, et mer bærekraftig samfunn og ei bedre framtid. Små og store dråper.