Er innovasjon en evolusjonsprosess?

Jeg skal forsøke å forklare hva jeg mener med eksempler fra evolusjonen basert på en artikkel jeg nylig har lest.

Design thinking bruker designmetoder for koble brukerbehov med hva som er teknisk mulig, hva en forretningsstrategi kan gjøre om til kundeverdi og muligheter i markedet.

Design thinking består av flere faser:

• Forstå eksisterende informasjon
• Observere gjennom kvalitativ innsikt
• Velge retning
• Generere idéer
• Prototyper som visualiserer idéen
• Teste prototypen
• Iterere

Dette er ikke en lineær prosess, man må ofte gå tilbake til tidligere trinn underveis i prosessen.

Evolusjonsteorien og komplekse systemer

I følge teorien om universell darwinisme kan evolusjonsteorien brukes på alle komplekse systemer som karakteriseres av generering, seleksjon og bevaring. Dette er også elementer i kreative prosesser og artikkelen sammenligner disse med den biologiske evolusjonsmodellen.

Med bevaring mener man at mønstre med informasjon lagres og reproduseres. I biologien gjøres dette gjennom arv og reproduksjon (DNA). I kreative prosesser blir idéer tatt vare på enten i hukommelsen, skrevet ned eller fanget opp på andre måter og kommunisert videre. Dette forklarer kanskje hvorfor designere er så glade i Post-it-lapper? Mer om det senere.

Generering skaper variasjon. Det er to måter dette skjer på i biologien: rekombinasjon og mutasjon. Rekombinasjon skjer når eggceller og sædceller produseres. Før celledeling legger kromosomparene arvet fra mor og far seg ved siden av hverandre og gener bytter plass slik at kjønnscellene har ulike kombinasjoner av gener fra begge forfedre. Dette skaper en enorm variasjon som gjør at alle individer har ulike egenskaper (bortsett fra eneggede tvillinger da). Mutasjoner gjør endringer direkte i DNA som kan påvirke et gen. I kreative prosesser vil nye idéer skapes også gjennom rekombinasjon av ulike idéer og mutasjoner i form av helt nye idéer. 

Seleksjon handler om å teste mønsteret i en kontekst. I biologien skjer dette gjennom naturlig seleksjon på fenotypen. I designprosessen skjer dette gjennom prioritering av idéer og testing.

Hm, fenotypen, hva er det? I biologien snakker vi om genotypen som den genetiske informasjonen til et individ; DNA-et. Fenotypen er hva som faktisk kommer til uttrykk. Et kjent eksempel er øyenfarge, man kan ha genotype for både blå og brun øyenfarge, men fenotypen er brun øyenfarge. Det er den man ser. Tilsvarende er en idé i en designprosess genotypen, mens en prototype er fenotypen som er en visuell fremstilling av idéen.

Skape valgmuligheter og ta valg

Design thinking beskrives som en sekvens med divergerende og konvergerende løsninger. Koblet opp til evolusjon skjer generering av idéer i den divergerende fasen, og seleksjon av idéer gjøres i den konvergerende fasen. Når man ser på designprosessen som en helhet består den av en konstant alternering mellom generering og seleksjon av idéer. I artikkelen beskrives dette som mulighetsrommet.

Første genereringsfase består av å forstå og observere. Det er her materialet for rekombinasjon og mutasjoner skapes. Innsikten gjør at mulighetsrommet øker og man kan gå i mange retninger. Deretter gjør man en seleksjon ved å velge hvilken retning man vil gå videre med.

Neste genereringsfase er idéfasen som er den kreative delen og mulighetsrommet øker igjen (man skaper genotype). Så gjør man en seleksjon ved at teamet velger idéene man tror har størst potensiale; DNA-et til en mulig løsning.

De valgte idéene (genotypene) visualiseres i prototyper (fenotyper). Man kan teste ut en idé med flere ulike prototyper og dermed økes mulighetsrommet igjen. I testfasen gjør man en ny seleksjon basert på tilbakemeldingene fra testbrukere. Man finner ut hva som fungerer bra og hva som ikke fungerer så bra, og nye idéer kan formes.

Til slutt kommer iterasjonsfasen hvor mulighetsrommet øker igjen fordi alternative løsninger og forbedringer må testes ut. Dette er en iterativ fase fordi man går tilbake til tidligere faser og revurderer valg som ble gjort tidligere.

Hvordan ta gode valg

Det er minst tre trinn i design thinking prosessen hvor seleksjon skjer. Testfasen er den som ligner mest på naturlig seleksjon i biologien fordi man tester på ekte brukere og får ærlige svar. De andre to seleksjonsfasene skjer internt i teamet; valg av retning og idéer. Teamet kan velge feil retning eller en dårlig idé, eller de kan velge en god idé.

Å velge en dårlig idé er ikke så farlig, for det vil de oppdage senere i prosessen. Men å ikke velge en god idé kan være verre, idéen kan gå tapt. Derfor er det viktig med god kommunikasjon av idéer. Det er vanskeligere å velge mellom rå idéer enn ekte produkter (prototyper). Det er viktig å tenke på hvem som gjennomfører seleksjonen i disse fasene. Hvordan er teamet sammensatt?

Teamet

Her kommer det siste viktige aspektet fra evolusjonen inn, bevaring. I biologien lagres og videreføres informasjonen gjennom arv og reproduksjon. I designprosessen er det mange faser hvor kunnskap lagres og deles med andre teammedlemmer. For å lykkes med dette er det viktig at de forstår hverandre.

I biologien er det kun individer av samme art som kan reprodusere seg og hvis det er lite variasjon i genmaterialet oppstår monokulturer. Individer av ulike arter kan ikke formere seg i det hele tatt fordi genene ikke passer sammen, de «kommuniserer» ikke.

Hvis man kobler denne metaforen til design thinking betyr det at et team med eksperter fra ulike disipliner hindrer monokulturer. Men vi trenger også personer som kan kommunisere og utveksle idéer. T-formede personer er eksperter på et område, er open-minded og har en viss kunnskap i de andre disiplinene. De bør også være gode kommunikatører. Disse personene vil være gode til å generere idéer og vil også styrke bevaring av idéene fordi deres kommunikasjonsevner sikrer kunnskapsdeling.

Innenfor design thinking består derfor et ideelt team av 5-6 T-formede medlemmer med ulik bakgrunn innen design, forretning og teknologi.

Verktøy

Artikkelen beskriver en del ytre faktorer og verktøy som er nyttige i en designprosess. Jeg nevner noen av dem her. I biologien er det ofte ytre faktorer som stråling og kjemikalier som aktiverer mutasjoner. I designprosesser er det viktig at man henter inspirasjon utenfra gjennom bøker, blogger, konferanser etc.

Post-it-lapper er mye brukt i design thinking. De er fleksible hjelpemidler som både sikrer bevaring av ideer og rekombinasjon fordi de er enkle å flytte på, arrangere og gruppere. De er på en måte prosjektets gener som kan settes sammen på ulike måter.

Whiteboards fungerer også for generering og bevaring av idéer. De brukes til bilder, tegninger og Post-it. Slik blir ideer og innsikt (genotyper) lagret på en visuell eller verbal form som er tilgjengelig for de andre teammedlemmene. Ved at de står fremme kan de også føre til «krysspollinering» (blande idéer) med andre team.

Brainstorming

Brainstorming er også en viktig del av prosessen. Her er det noen regler som anbefales og disse er også koblet opp til evolusjon.

• Vær visuell fremmer rekombinasjon, seleksjon og bevaring på en positiv måte.
• Ikke lov å kommentere er bra for mutasjon fordi det oppmuntrer til å ta risiko og gjøre feil. På den annen side kompliserer dette seleksjon hvor man skal ta viktige valg.
• Bygg på andres idéer skaper rom for rekombinasjon, mutasjoner og bevaring ved at man blander og modifiserer ulike ideer
• Fokuser på tema gjør det enklere for seleksjon innenfor scope
• En samtale om gangen virker bra for bevaring og seleksjon fordi det sikrer at alle får uttrykt seg og ingen ideer går tapt
• Oppmuntre til ville idéer støtter mutasjoner og gir assosiasjoner til nye idéer
• Gå for kvantitet er positivt for rekombinasjon og mutasjoner som krever mye variasjon for å ha effekt. Samtidig er det negativt for seleksjon og bevaring fordi det kan bli vanskelig å skille mellom viktig og irrelevant informasjon. Det kan også være mer kostbart og ta mer tid.

Mer enn idégenerering

Så kort oppsummert kan vi si at design thinking er mer enn idégenerering. De tre aspektene av evolusjon kan forklare hvorfor de fleste design thinking-prinsippene er så effektive. Prosessen består av alternerende faser av generering og seleksjon akkurat som i biologien. Omgivelsene og verktøyene legger til rette for å bevare kunnskap og idéer. Teamene er satt sammen for rekombinasjon av deres ekspertise og kulturen oppfordrer til mutasjoner og reduserer redselen for å gjøre feil.

Kilde tekst og figur: Understanding the Creative Mechanisms of Design Thinking. An Evolutionary Approach