Hopp til hovedinnhold

Prosess og rådgivning / 3 minutter /

Du kan gjøre andre tryggere!

Psykologisk trygghet er nødvendig for å skape et arbeidsmiljø som gjør hver enkelt i stand til å yte sitt beste og ta gode avgjørelser. Dette er artikkel nummer to i serien om psykologisk trygghet, og handler om hva du som teammedlem eller teamleder kan gjøre for å øke tryggheten i ditt team.

Øyvind og Camilla har skrevet om hvordan en leder kan være i veien for, eller legge til rette for, psykologisk trygghet og dermed innovasjon. Hva kan så du gjøre for at både du og de andre skal tørre å ta sjansen og si noe som kanskje er upopulært, stille et “dumt” spørsmål eller innrømme at du har gjort en feil?

Du kan jobbe med å øke din egen trygghet uavhengig av hvilken rolle du sitter i. Ofte er ikke kommentarer ment negativt, det kan være lurt å ikke ta det personlig. Her har vi samlet 10 konkrete tips som vi har brukt i egen arbeidshverdag til hvordan du kan hjelpe andre i teamet til å tørre:

  1. Anerkjenn andres bidrag. Skryt av de som tør å bidra og anerkjenn de som stiller vanskelige spørsmål. Du kan bruke formuleringer som "Jeg er glad du nevnte det, jeg lurer også på det." eller “Jeg setter pris på at du tar dette opp.” Passer det ikke å ta det videre der og da? Sett opp en konkret avtale til senere for å følge opp. Særlig nye, enten i teamet, i organisasjonen eller i bransjen trenger å høre at deres bidrag er verdifulle. Se aktivt etter positive ting de andre har gjort, og kommenter det. Gjerne i plenum.
  2. Vær raus. Det er greit å gjøre feil, og det er greit å ikke være helt like. Faktisk er det også greit mislike diskuterer om denne type ting. Vær raus med deg selv når det er du som bommer. Hvis du er usikker på om du tør å spørre, kan du bruke formuleringer som “det kan være noe jeg har misforstått, så jeg vil bare sjekke. Er det sånn at …?”
  3. Vis velvilje. Jobb med å hente frem velvilje om du ikke klarer å like alle. Velvilje er enklere å mane frem ennå tvinge seg selv til å like enhver person. Søk etter gode egenskaper også hos de du syns er vanskelig. Forstå hva det er som ligger bak når din egen irritasjon blir utløst. Er det egentlig noe i deg og din reaksjon som kan endres, heller enn at den andre må endres?
  4. Innrøm egen usikkerhet. Å innrømme egen usikkerhet er ikke det samme som å være utrygg. Dersom du selv er trygg, smitter det over på andre. Hvis det er noe du er usikker på, tenk at det sannsynligvis er andre som er usikre på det samme. Prøv å konkretisere det du er usikker på, slik at spørsmålet ditt henger sammen.
  5. Tell til 10 (eller 3). Når du er uenig i noe, ta en liten pause før du svarer. Du kan for eksempel bruke pausen til å tenke ut hva du selv ville foreslått i stedet. Når du har tenkt har du også roet litt ned, og kan komme med et konstruktivt forslag på en god måte. Er det du er uenig i en detalj som kanskje ikke trenger så stor plass, eller så viktig for helheten at du bør si ifra?
  6. Si unnskyld. Alle kommer til å gå på trynet, avfeie eller kritisere andre. Du kommer til å bomme og slå ned på andre sine forslag. Si unnskyld når du tråkker uti. Ærlighet og ydmykhet kombinert med profesjonell og konstruktiv atferd kommer du langt med.
  7. Sett deg selv i motpartens sko. Tenk gjennom hvordan du ville reagert dersom du fikk tilbakemeldingen som ligger på tungen?
  8. Ta andres kommentarer på alvor. Vis at andres betraktninger har tyngde hos deg. Noen ganger kommer innspillet fra en du synes er vanskelig eller kommer med rare ideer. Vi er ikke så flinke skuespillere og det kan godt være din reaksjon vises. Gi deg selv og andre rom for eksempel ved å si “Dette var noe helt annet enn jeg forventet, dette må jeg tenke litt på.” 
  9. Forklar hva du tenker. Si hvorfor du reagerer på noe som blir sagt (enten det er faglig eller sosialt), og åpne for at du har misforstått. “Jeg trodde X, men jeg mangler kanskje noe informasjon her?” Om du ikke forstår sammenhengen i en argumentasjonsrekke, oppsummer og forklar både hva som ikke henger sammen, og hvorfor. “Jeg vil bare se om jeg har forstått deg riktig. Jeg oppfatter at dette er saken .... stemmer det? Jeg får ikke helt ... til å henge sammen, fordi ... “
  10. “Hvordan” over “hvorfor”. Det er lett å bli oppfattet som aggressiv om du spør om “hvorfor”. Prøv å spørre “hvordan” i stedet for “hvorfor” for å utforske hva som ligger bak spørsmålet eller kommentaren. For eksempel: “hvordan tenker du at det skal hjelpe oss videre?” Prøv å finne ut hvorfor folk sier det de gjør - "si litt mer om det ...". eller bli enige om å høre på innholdet av hva noen sier heller enn å henge seg opp i ord.

En liten bonusrunde

Dette er et stort tema, og med 10 tips skraper vi såvidt i overflaten. Her er noen forslag til hvordan du eller teamleder kan fostre et trygt team også utenfor konkrete diskusjoner.

  1. Finn på noe sammen med teamet. Gjerne konkrete, avgrensede aktiviteter som å spille dart, fiske hummer, seile, spille spill eller gå tur hvor det er en naturlig avslutning. Husk at noen blir utladet av sosiale aktiviteter, og ikke alle liker konkurranser.
  2. 1-1-samtaler med teammedlemmene. Noen vegrer seg for å ta opp ting i plenum. Gi rom for å avklare smått eller stort på tomannshånd. Mulige tema i samtalen: hvordan oppfatter du stemningen i teamet? Har vært noen situasjoner som ikke er greie eller der du har trengt hjelp? Når du som teamleder tar deg tid til å høre på alle øker tryggheten deres.
  3. Legg til rette for småprat. Enten det er ved kaffemaskinen eller før møtet starter på teams, sørg for at teamet har mulighet til å være sosiale. Dra særlig med de nyeste!

Hva er dine tips og erfaringer? Legg igjen en kommentar, så kan vi sammen lage noe som kan blir nyttig for enda flere.

I Kantega har vi faggrupper innen mange ulike tema. Denne artikkelserien om psykologisk trygghet har sitt utspring i en sånn gruppe, og vi er mange som har bidratt. I tilfeldig rekkefølge ✍:

Siv Midtun Hollup, Peter Norstein, Siv Holen, Karen Maria Nyvoll, Noralf Husby, Isak Eriksen Bjørn, Maja Selmer Megård, Martin Larsson, Anne Stokke, Tina Haaskjold Behrens, Johannes Harestad, Linda Falk og Jørgen Frøland.


Her kan du lese de to andre artiklene i serien:

  • Psykologisk trygghet i teamet: et samarbeid
  • Psykologisk trygghet: essensielt for autonome, smidige team