En solskinnshistorie om å legge ned et team

Omstendighetene er altså at en av våre kunder, SpareBank 1 Utvikling, har hatt en integrasjonsplattform som viste seg å være dyr i drift, den beslagla mange ressurser, og den var ofte en flaskehals for nettbankutvikling og annen utvikling i banken. Kantega var med på forvaltning av denne gamle integrasjonsplattformen i mange år, og hadde lenge ytret ønske om å finne en annen og bedre løsning - se den andre artikkelen for hvorfor. Banken var enig, og kjørte på med forprosjekt og rådslagning, og startet opp den faktiske utviklingen av en egen lettvektsplattform i 2017.

Å jobbe på den gamle plattformen

Den gamle integrasjonsplattformen sysselsatte mange utviklere, systemansvarlige og teamledere, og Team Integrasjon (kjent under flere navn, men la oss holde oss til dette) har vært opp mot 15 personer på det meste. Jeg har selv vært involvert i dette teamet i mange år, fordelt over to perioder. Den første, fra 2010 til 2014, var da vi jobbet på den gamle plattformen. Fra den tiden husker jeg det som at teamet stort sett var i godt humør, sannsynligvis fordi vi hadde en jevn strøm av oppgaver og bestillinger. Og legg merke til formuleringen i forrige setning: På den gamle plattformen var det bare “de innvidde”, de som hadde fått satt seg inn i hvordan denne plattformen fungere, som kunne (eller ønsket) å jobbe på denne. Når andre team i banken trengte en ny integrasjonstjeneste, så kom dette i form av en bestilling til Team Integrasjon.

2012: De som jobbet med enterprise service bus måtte naturligvis øvelseskjøre ordentlig buss, her første pulje ut

2012: De som jobbet med enterprise service bus måtte naturligvis øvelseskjøre ordentlig buss, her første pulje ut

Det mest spesielle med teamet den gangen var i grunn at Kantega besatte alle roller i forvaltningen, både utviklere, testere og teamledere. Faktisk var også hele teamet lokalisert i Trondheim, mens banken i hovedsak holdt til i Oslo. Men dette skulle endre seg, og i denne første perioden min, så ansatte banken først egne systemansvarlige og deretter egne utviklere som skulle lære seg den gamle integrasjonsplattformen. Dette gjorde at andelen konsulenter gradvis skalerte ned. Teamstørrelsen var noenlunde stabil, dog. Alle bankens ansatte hørte til Oslo-kontoret, og i parallell flyttet faktisk flere av Kantegas utviklere i teamet til Oslo, og fortsatte å jobbe videre der. Vi så altså både en gradvis forflytning mot Oslo, og en gradvis overgang til egne ansatte. Mens dette pågikk var arbeidsmengden relativt stabil, og det var samme plattform det ble jobbet på - med den fotnoten at man i tillegg nå hadde introdusert stadig flere støtteapplikasjoner rundt, med økende kompleksitet i disse. Disse applikasjonene var skrevet i Java, og kunne lages av en større mengde utviklere, både ansatte og konsulenter.

Her har Tore tatt plass bak rattet 😎

Her har Tore tatt plass bak rattet 😎

Ny plattform på vei

Allerede før min første periode var over i 2014, hadde jeg vært med på å forsøke å påvirke opinionen i retning av å bytte den gamle plattformen med lettvekt, og spenningen var stor da jeg tre år senere kom tilbake til banken etter at det nå var avgjort at byttet skulle gjennomføres!

Da min andre periode startet sommeren 2017, besto teamet av konsulenter fra Kantega, konsulenter fra andre selskaper, og bankens egne ansatte. En stund delte vi oss i praksis i to, de som forvaltet den gamle plattformen, og de som jobbet med å implementere den nye. I denne perioden føltes stor optimisme i teamet, da vi etterhvert så hvor flott den nye plattformen kunne bli, både med tanke på å vedlikeholde, og å utvikle tjenester på.

På dette tidspunktet spredte ryktene om den nye plattformen seg i organisasjonen, og allerede lenge før vi hadde lansert den som “klar”, hadde andre utviklere fra andre team begynt å ta den i bruk!

Som vanlig nok å gjøre

Etterhvert som den nye plattformen ble stadig mer moden, ble større deler av Team Integrasjon satt til å jobbe på denne. Dette fordelte seg mellom videreutvikling av selve plattformen og alt som kunne forbedres der, og å migrere tjenester fra gammel til ny plattform. Banken hadde utviklet en enorm mengde tjenester, så migeringsjobben var stor og sysselsatte deler av teamet i lang tid. Vi hadde med andre ord “som vanlig” nok å gjøre.

Men så skjedde det noe merkelig. Gjennom naturlige rulleringer forsvant en del av teammedlemmene ut - dette har alltid vært vanlig, det nye nå var at disse ikke ble erstattet. “Ja, ja, vi andre klarer nok å få det til å gå rundt”, tenkte vi som var igjen. Og joda, vi fikk det til å gå rundt, og vi kom langt med migreringsjobben.

Et team bare fordi vi liker å jobbe sammen?

Etterhvert ble jo plattformen så moden at den ikke lenger krevde så mye utvikling, og migreringsjobben nærmet seg slutten. Samtidig viste det seg at når andre team trengte en integrasjonstjeneste, så kunne de jo bare lage den selv. Ikke bare var dette mulig, det var sågar ønskelig - teamet som selv har behovet, kjenner domenet og kanskje også eier dataene, er jo det beste teamet til å lage og forvalte en tjeneste. Ikke Team Integrasjon, som er gode på plattformen og det tekniske, men som har lite forhold til hvilke produkter dette brukes i, hva man ønsker å oppnå med tjenestene, dataene som flyr gjennom etc. Så det nye nå var altså at andre team både lagde tjenester og tok eierskap til dem og forvaltet dem videre.

Mens gjenværende teammedlemmer ble stadig mer bekymret for Team Integrasjon, forsøkte vi å snakke om teamets fremtid og kjøre ulike workshops. Gjennom denne sjeleransakelsen dukket følgende treffende observasjonene opp: "Vi skal ikke være et team bare fordi vi liker å jobbe sammen". Historien om overgangen til ny integrasjonsplattform har vært et utmerket eksempel på et team som har gjort en så god jobb at det samtidig har gjort seg selv overflødig. På tross av usikkerhet, og kanskje litt frustrasjon da vi var i ferd med å innse dette, så er det jo en suksesshistorie. Det trengs ikke lenger et 15 personer stort team bare for å drive en integrasjonsplattform. Utgifter er kuttet, unødvendig arbeid er kuttet, veien til produksjon er kortere, alle kan gjøre alt de vil selv, banken kan nå fokusere på det som faktisk gir bedre kundeopplevelse og verdi for kundene.

2013: Teamet er nå i hovedsak lokalisert i Oslo, så ny gjeng må ut å kjøre buss.

2013: Teamet er nå i hovedsak lokalisert i Oslo, så ny gjeng må ut å kjøre buss.

Den menneskelige faktoren er kanskje den eneste feilen her, at det tok tid for det samlede kollektivet å innse hva som var i ferd med å skje, slik at man kanskje ikke fikk en fin og planlagt avrunding av teamet og dets oppgaver. Det hadde nok hjulpet om noen hadde sagt rett ut, mye tidligere, at “slik er verden, og det forholder vi oss til”.

I skrivende stund finnes ikke lenger gamle Team Integrasjon. Det ble først slått sammen med et annet team, for at disse skulle dele på hverandres oppgaver, og stadig flere av de originale teammedlemmene forsvant ut. De innleide konsulentene trengs ikke lenger. Da jeg selv leverte nøkkelkort og takket for meg rett før nyttår, så var det bare tre av de gamle teammedlemmene igjen.

Så, kort oppsummert: Gjennom å bytte fra et lisensiert produkt som kostet solide never dollar, til en egenutviklet lettvektsplattform basert på gratis opensource, har SpareBank 1 Utvikling i tillegg også redusert behovet for innleide konsulenter. Og heller enn å være styrt av og bundet til å jobbe med å holde det tekniske under panseret fungerende, så har man fått frigjort ressurser til å fokusere på produkter og funksjonalitet som gir kundene verdi.