Hopp til hovedinnhold

Teknologi / 3 minutter /

Kan en app hjelpe bønder å spare strøm? (2021, Trondheim)

Landbruket blir mer og mer elektrifisert, og med mange strømkrevende maskiner er strømregninga en vesentlig del av bøndenes utgifter. Vi er fem studenter som i løpet av sommeren har fått utforske hvordan man gjennom en app kan hjelpe bønder med å bruke strøm smartere, redusere kostnader og spare miljøet.

Kollasj av hele gjengen i ulike situasjoner

Hvem er vi?

Studentteamet her i Trondheim bestod i år av:

  • Vilde: 3. året Industriell design, NTNU
  • Magnus: 4. året Informatikk, NTNU
  • Øyvind: 2. året Datateknologi, NTNU
  • Victoria: 4. året Datateknologi, NTNU
  • David: 3. året Industriell økonomi, NTNU

Før oppstart

I løpet av våren hadde vi to digitale samlinger for å bli litt bedre kjent, samt bestemme oppgaven for sommeren. Det var flere aktuelle oppgaver for årets sommerprosjekt, men vi landet på oppgaven fra NTE, som gikk ut på å hjelpe små og mellomstore bedrifter (SMB) og landbruket å spare strøm, og dermed miljøet. Oppgaven virket mest spennende for oss fordi det var muligheter for å utforske dataanalyse og utvikle en helt ny løsning fra start av i en designdrevet prosess.

Hvordan komme opp med et nytt konsept på én uke?

Den første uken satte vi i gang med en Google Design Sprint for å skape et grunnlag som vi skulle jobbe med videre. I løpet av disse fem dagene tegnet vi mange ulike forslag, landet på en løsning som vi prototypet og som vi i slutten av uka brukertestet på flere bønder – snakk om pangstart! Basert på brukertestene valgte vi ut konsepter fra løsningen som hadde potensiale til å bli noe bra. Sprinten ble fasilitert av dyktige kantegere, og selv om uken var intensiv, var det en lærerik og morsom start på sommerjobben.

Tavle som viser alle aktører som er relevante for løsningen og hvordan de innvirker på brukeropplevelsen.
Tavle som viser alle aktører som er relevante for løsningen og hvordan de innvirker på brukeropplevelsen.

Google design sprint begynte med å definere en brukerreise og finne de viktigste aktørene og momentene for en bruker av appen. Vårt fokus ble på rådgiving og opplysning.

Google design sprint begynte med å definere en brukerreise og finne de viktigste aktørene og momentene for en bruker av appen. Vårt fokus ble på rådgiving og opplysning.

Hjelp, vi vet ingenting om verken strøm eller bønder! 😱

Jakten etter god innsikt om både bønder og strøm startet allerede under de første brukertestene. Vi skjønte fort at det er viktig for bønder at man viser kompetanse om landbruksdrift gjennom rådene som gis, og at rådene er tilpasset den enkelte bondes behov. Vi holdt derfor en del intervjuer med ulike bønder for å høre mer om deres drift og behov, i tillegg til å snakke med fageksperter innen både strøm og landbruk. For det sistnevnte dro vi på en utflukt til Mære landbruksskole og snakket med utviklingsleder Tove. Her fikk vi masse god input på bønders rutiner, maskiner, produksjon – og hvilke tiltak som er mulige for å spare strøm for ulike typer gårdsdrift.

Finnes det en lur måte å lage personaliserte råd på?

Teknisk sett var nok dette den største problemstillingen vi måtte løse. Hvordan skulle vi lage råd som var personlige nok til at den enkelte melkebonden eller kornbonden kunne innse noe han ikke visste selv? Og samtidig gjøre dette på en slik måte at man effektivt kan skrive råd som når ut til mange bønder?

Løsningen vi kom fram til var å bruke Sanity, et CMS som lar deg definere egne blokker, moduler og hva enn du vil. Dette tilpasset vi slik at man enkelt kan skrive en mal for et råd som kan inneholde variabler og grafer som tilpasses den enkelte bonde, men også bilder og til og med ferdige blokker, som solcellekalkulatoren vi bygde. Her definerer vi også kriterier som må oppfylles for at et råd skal være relevant for en gitt bruker, for eksempel at en bruker må være grisebonde.

For å tilpasse rådene til data om den enkelte brukeren, har vi laget en analysedel i Python. Her hentes det inn relevante råd for hver bruker og fylles inn relevant info ut i fra variablene og blokkene fra Sanity, før de skreddersydde rådene lagres for hver enkelt bruker i databasen (MongoDB). Disse rådene hentes så til brukerens app gjennom et GraphQL-API skrevet i Node, hvor det også hentes data fra en rekke eksterne API-er, som solcellekalkulatoren til soleliten.no, eller værdata fra Yr. Sanity gjør det lett å vise fram innholdet som er definert, samt å lage våre egne serializers for blant annet solcellekalkulator og grafer.

Daily life

Vi utviklerne på teamet har benyttet oss en god del av mobbprogrammering og har hatt lav terskel for å spørre hverandre om hjelp dersom vi har stått fast. Alle kodeendringer har vært gjennomgått av minst én annen person, pluss at veilederne fra Kantega gjorde en super gjennomgang av hele kodebasen. Her har det kommet masse god feedback og vi har lært mye nytt! Selvfølgelig har vi hatt daglige ståoppmøter og retrospektiv hver fredag.

David forklarer noe i koden på storskjermen mens resten av utviklerne følger med. Og Vilde viser frem designendringer på storskjerm.
David forklarer noe i koden på storskjermen mens resten av utviklerne følger med. Og Vilde viser frem designendringer på storskjerm.

Storskjermen ble ofte brukt til mobbprogrammering og gjennomgang av design.

Storskjermen ble ofte brukt til mobbprogrammering og gjennomgang av design.

Snartur i jungelen

Vi fant raskt ut at det hadde vært kjekt å få appen opp i skyen. Vi undersøkte litt fram og tilbake om AWS og prøvde å navigere oss gjennom denne Amazonas-jungelen. Etter et møte med en AWS-guru fant vi ut at dette kanskje ble litt overkill siden vi ikke hadde så god tid på prosjektet, så vi endte opp med en enklere løsning med en liten Heroku-pipeline. Enkelt og greit! Det var uansett lærerikt, da.

Enkelt, men med alle detaljene

Brukertestene gav tilbakemeldinger på at appen både må holdes enkel for å kjapt kunne få oversikt over råd (“mange bønder er ikke tålmodige nok til å bruke mye tid på dette”). Samtidig vil de også se detaljer og utregninger selv, for at rådene skal være troverdige. Denne balansen mellom enkelhet og å få med detaljer er vanskelig, men etter flere brukertester og iterasjoner har vi løst dette med å gi en kort oppsummering av rådet på en oversiktsside, og å presentere detaljene bak når man klikker seg inn på rådet. Visualisering med grafer har også blitt tatt godt i mot, og når noen av grafene også er interaktive gir det rådene høyere troverdighet.

«Det finnes et HTML-element for det»

En veldig fin ting ved å jobbe i Kantega er at det er så mange kloke hoder som kan hjelpe til, og vi har fått mange gode innspill underveis. Særlig har vi lært masse om hvordan man lager grensesnitt som ikke bare funker visuelt, men som faktisk gir mening semantisk sett.

Vi fikk også en grundig gjennomgang av universell utforming hvor de fleste av oss ble ganske overrasket over hvilke krav som stilles til digitale løsninger og hvordan man enkelt kan gjøre nettsider mer tilgjengelige ved å endre et par elementer.

Øyvind og David på minigolf. Og studentene spiser is utenfor Gola isbar
Øyvind og David på minigolf. Og studentene spiser is utenfor Gola isbar
5 malerier fra studentene, alle av samme motiv – et fjellandskap.
5 malerier fra studentene, alle av samme motiv – et fjellandskap.

Nederst, resultatet etter vår Paint&Sip med Bobb Ross. Klarer du å se hvilket bilde som ble malt av designeren?

Nederst, resultatet etter vår Paint&Sip med Bobb Ross. Klarer du å se hvilket bilde som ble malt av designeren?

Blir gjenkjent på Gola

En sommerjobb hos Kantega innebærer mer enn sommerprosjektet i seg selv, og vi skjønte tidlig at is er viktig for en hver kanteger. Fra dag én ble vi informert fra alle kanter om den svært viktige is-fryseren i kantina, og vi har absolutt blitt godt kjent med denne. Vi ble også introdusert til en av Trondheims perler, nemlig isbaren Gola. Her blir vi nå møtt med et entusiastisk «Kantega!» når vi kommer innom. Vi har selvfølgelig også tatt gode pauser med biljard, foosball, arkadespill og steking på terrassen. I tillegg har vi hatt en rekke sosiale arrangementer utenfor jobb. Vi har spist god mat, spilt minigolf, klatret, vært på escape room, malt med Bob Ross og sett fotball-EM.

Er det én ting jeg kommer til å huske, så er det surdeigsbrødet til Berit <3

Biljardturneringen hadde en treg oppstart, men etter 17 nervepirrende runder ble Magnus kåret til seierherre, og kan med stolthet si at han var sommerteamets beste biljardspiller (men likevel ikke bedre enn veileder Elias som var knakende god – vi skylder på at han er mer kjent med bordet!).

Studentene samlet rundt biljardbordet mens Magnus gjør seg klar til å slå..
Studentene samlet rundt biljardbordet mens Magnus gjør seg klar til å slå..

Biljardbordet ble ofte brukt i pausene.

Biljardbordet ble ofte brukt i pausene.

Takk for oss!

Til slutt vil vi takke for en lærerik sommer, og for å ha blitt tatt så godt imot som vi har blitt. Det er utrolig hyggelig å se så mange titte innom kontoret fordi de er nysgjerrige på hva vi driver med, og ikke minst møte opp på demo på fredager. Vi ønsker i tillegg å takke for at vi har kunnet vært fysisk på kontoret i disse koronatider, det har gjort hele sommeren så mye mer trivelig!