Hopp til hovedinnhold

Teknologi /

Kan vi slutte å snakke om kunstig intelligens?

Jeg jobber med kunstig intelligens hver dag. Men jeg vil helst slippe å nevne det. Ikke fordi jeg skjemmes — men fordi begrepet i dag er så utvannet og upresist at det nesten ikke har noe verdi.

Menneske-maskin-interaksjon

Det fundamentale problemet med begrepet ‘kunstig intelligens’ er at det mangler en tydelig definisjon.

I følge Store norsk leksikon omfatter kunstig intelligens ‘alle intelligente systemer’¹. På Wikipedia defineres kunstig intelligens som ‘teknikk man bruker for å gi datamaskiner og dataprogrammer en mest mulig intelligent respons’², basert på Jim Tørresens definisjon³. Og det finnes et utall andre forsøk på å definere begrepet. Felles for de aller fleste formuleringene er at de er vage og lite målbare.

For hva er egentlig et ‘intelligent system’? Og hvordan avgjør man om noe kvalifiserer til merkelappen?

Kunstig intelligens deles gjerne grovt inn i hovedkategoriene maskinlæring og regelbaserte systemer. Maskinlæringsteknikker er, litt enkelt forklart, teknikker som lærer av observasjoner uten eksplisitt programmering. Regelbaserte systemer, eller ekspertsystemer, er derimot eksplisitt programmert til å utføre en handling basert på forhåndsdefinerte regler.

Altså kan man i prinsippet kalle ganske mye for kunstig intelligens. For eksempel et system som avgjør om du bør teste deg for en sykdom, basert på svarene du avgir. Men er det dette vi egentlig tenker på når vi hører ‘kunstig intelligens’?

Er det dette du tenker på når du hører ‘ kunstig intelligens’?

Flytskjema for prøvetaking. Er det kunstig intelligens?
Flytskjema for prøvetaking. Er det kunstig intelligens?

Er det dette du tenker på når du hører ‘ kunstig intelligens’?

Er det dette du tenker på når du hører ‘ kunstig intelligens’?

Mitt inntrykk er at folk flest egentlig tenker på maskinlæring når de hører kunstig intelligens. Altså systemer som på ulike vis former seg selv basert på erfaring.

‘Maskinlæring’ er bedre definert og mer presist, enn ‘kunstig intelligens’. Så hvorfor velger så mange å rapportere om bruk av sistnevne, når de faktisk har valget? Lyder ‘kunstig intelligens’, ‘KI’ eller ‘AI’ rett og slett bedre?

Min hypotese er at de som tar avgjørelsen om hvorvidt man vil kalle noe for kunstig intelligens eller ikke, ofte ser på begrepsbruken som en fordel. Man framstår kanskje som mer moderne og fremtidsrettet. Eller man får flere klikk på artikkelen man skriver.

Men vi som helst ikke vil bruke begrepet i det hele tatt er ikke noe særlig bedre. Vi som gjerne skulle ønske at virkelig interessant bruk av maskinlæring fikk skinne mer gjennom alt det pompøse støyet.

Vi sitter kanskje bare i et hjørne og himler med øynene. Eller skriver en artikkel som bruker begrepet ‘kunstig intelligens’ 17 ganger.

[1] Axel Tidemann, Store norske leksikon. Kunstig intelligens https://snl.no/kunstig_intelligens

[2] Wikipedia. Kunstig intelligens https://no.wikipedia.org/wiki/Kunstig_intelligens

[3] Jim Tørresen (04.12.2013) hva er KUNSTIG INTELLIGENS https://www.universitetsforlaget.no/hva-er-kunstig-intelligens-2