Tips og triks / 2 minutter /
Sånn klarer Anne å skille jobb og fritid
Fire ukers sommerferie er over. En ferie hvor jeg klarte å ta ordentlig fri, og heller ikke hadde behov for å bruke deler av ferien på å justere skulderhøyden til riktig posisjon.
Nydelig, sånn har ikke ferier alltid vært for meg!
Jakten på balanse
Jeg er en av de som alltid har synes balansen mellom jobb og fritid har vært utfordrende, spesielt det å kunne logge av mentalt når jeg har fri. Men etter måneder i barnehage-og-hjemmekontor-bobla i2020, innså jeg at det som var unntakstilstand hadde blitt til skikkelig dårlige vaner som jeg tok med meg videre. Jeg skjønte at jeg måtte ta grep, om jeg skulle kunne lage perleplater med barna uten å samtidig tenke på jobb.
Å jobbe med UX handler mye om å forstå helheten og løse komplekse problemer. Når det dukker opp ekstra krevende faser, kan det bli veldig altoppslukende (her vet jeg at mange andre kjenner seg igjen!). Da har jeg nå innsett at det påvirker tilstedeværelsen og humøret på fritida om jeg ikke er bevisst på hvor tankene og energien min går.
Jakten på balanse må ikke forveksles med å ofre faglig interesse og engasjement. Det handler heller ikke om å gi opp hjemmekontor, for som småbarnsforelder er det gull med et par dager hjemme i uka for å få bedre tid i hverdagen. Nei, det handler mest om å bli bevisst på hvordan vi best tar vare på oss selv (på konsulentspråk, den ressursen vi er). Slik får vi det bra, og har mest mulig å gi både på jobb og hjemme.
Jobb er over alt
Å få på plass noen skiller mellom jobb og fritid ga meg noen aha-opplevelser.
For eksempel var jeg i et familieselskap, hvor temaet var strømpriser. Siden jeg for tiden jobber med en strøm-app, ville det jo vært dumt å la muligheten for en liten brukertest gå fra meg! Fornøyd kom jeg tilbake på jobb med nye funn, men samtidig hadde jeg jo brukt mye mental kapasitet på å prosessere de nye funnene resten av den helga.
Ellers bruker jeg apper og internett i hverdagen som de fleste mennesker, men kanskje likevel ikke helt. Overalt finner jeg detaljer og inspirasjon som jeg automatisk kobler til jobb. Kule måter å løse onboarding på, en fin transition, en smoothinnlogging… Da tar jeg skjermbilder, mange skjermbilder. Det er kamerarullen et godt vitne til, der de ligger mellom bildene av familien i Legoland.
Jobb er over alt, til alle tider. For “jobb” er så mye mer enn å faktisk produsere noe. Det er også all den usynlige jobbinga som timeføringssystemet ikke viser.
Hvordan tok jeg grep
Å skjermes helt er jo klin umulig og heller ikke ønskelig. Men jeg må være i stand til å ta enkle grep som funker, når jeg trenger det:
- Når jobbrelaterte tanker popper opp på fritida, skriver jeg ned det i et notat dersom det er viktig, og ser på det når jeg skal jobbe. Det tømmer hodet, men jeg vet at det ikke blir glemt.
- Jeg opplevde at Instagram snarere kom til å lede tankene mine på ting jeg burde gjøre bedre på jobb, enn på det utrolig søte tantebarnet mitt eller digge middagstips. Derfor lagde jeg en egen konto for fagstoffet, og jeg kan enkelt veksle mellom de to kontoene. Funker utmerket!
- Jeg har i perioder tidsstyrt hvilke apper som skal være mulig å bruke når. Å deaktivere jobbrelaterte apper på kveldene og i helgene, gjorde at trangen til å bruke appene "bevisstløst" uten å ha en intensjon, ble mindre. Ja jeg vet at jeg kan styre notifications, men noen ganger er ikke det nok.
- Før helga bruker jeg noen minutter på å oppsummere uka som har vært, og hva som er prioritet neste uke. Alle løse tanker noterer jeg ned også, og da vet jeg at jeg ikke glemmer dem. Dette avslutter uka for meg, og er virkelig nøkkelen til å ta helg med en følelse av at alt er under kontroll. Dette tipset er også et must før ferie.
- Å spre god balansekarma er noe jeg vil ha mer fokus på framover. For eksempel om jeg vil sende noe til andre på et rart tidspunkt, kan jeg tidsbestemme på både epost og Slack. For selv om det er digg for meg å få unnagjort noe, vet jeg jo ikke hvordan mottakeren tar det.
Ikke mindre supermenneske
Jeg har fått noen enkle verktøy jeg kan benytte meg av, for å holde grei balanse. Og når det sklir ut, øver jeg mer. Og viktigst er at jeg har lært at det fint går an å snakke om balanse med kollegaer og lederen min, uten å føle meg som et mindre supermenneske. Jeg signerer det forfatteren i dette innlegget på Kode24 så fint sa: "Jeg elsker jobben min, nemlig. Men jeg elsker også fritida mi”.