Universell utforming og inkluderende design er ikke det samme

Universell utforming (UU)

Skal jeg forsøke å beskrive UU med én setning blir det noe som dette: UU handler om en persons evne til å benytte seg av og forstå en tjeneste eller produkt uavhengig av fysiske eller kognitive nedsettelser som enten er permanent, midlertidig eller situasjonsbestemt.

UU er ikke noe nytt som har oppstått i kjølvannet av internett og digitale duppeditter. UU har lenge vært en del av utformingen av offentlige områder, bygg og kollektivtransport. 

Tilgjengelighet og framkommelighet spiller en vesentlig rolle her. Rullestol, rullator, krykker, stokk, unge, gamle, korte og lange – alle skal kunne klare å komme seg fra A til B. Sjansen er stor for at du har sett eksempler på fraværet av UU når det gjelder trapper, høye dørstokker og ramper, og det er det en god grunn til. Dette er noe vi alle kan forholde oss til, fordi de aller fleste har benyttet seg av offentlige rom og det er i tillegg veldig merkbart, når tilgjengelighet og fremkommelighet ikke fungerer likt for alle. 

Alle mennesker, uavhengig av motoriske eller kognitive evner, skal kunne benytte seg av det som er åpent for allmenheten, digitalt eller ikke; Åpne en dør til butikken, ta bussen eller gå over veien skal være like enkelt som å handle i en nettbutikk, bestille flybilletter fra en smarttelefon eller zoome på et kart.

Når vi snakker om UU i utformingen av digitale tjenester i dag fungerer det som et samlebegrep for 3 ting:

• Tilgjengelighet
• Regelverket
• Konsekvensen av å ikke være universelt utformet

God UU og ID kan gjøre at brukeropplevelsen føles lekende lett

God UU og ID kan gjøre at brukeropplevelsen føles lekende lett

Tilgjengelighet

På engelsk "accessibility". Tilgjengelighet er hoved essensen i UU, så da er det ikke så rart at disse to begrepene brukes om hverandre. Det handler om at alt innhold og all funksjonalitet på nettet skal kunne konsumeres, brukes og bli forstått av så mange mennesker som mulig. 

Blinde brukere blir ofte brukt som en slags "worst case" for hvem brukeren vår kan være, men vi glemmer fort alle de andre type nedsettelser som gjør internett krevende å bruke. Dysleksi, kognitive utfordringer, motoriske nedsettelser, fargeblindhet, tale og språkutfordringer.

Disse nedsettelsene trenger heller ikke å være permanent, men midlertidig eller situasjonsbestemt. I eksemplene under ville alle i listen hatt fordel av noe som øker lesbarheten til tekst, for eksempel større font, eller en funksjon for å forstørre den manuelt.

• 50% blind på det ene øye er permanent
• Glemt brillene sine på jobben er midlertidig
• Regndråper på mobilskjermen er situasjonsbestemt

Så hvis man da utformer nettsidene sine for slike "worst case"-brukere vil man i tillegg gjøre alt bedre for de som tilfeldigvis er ute i regnet, eller i solen for den saks skyld. Og for de som er litt trøtte, beruset og ukonsentrerte.

Å beslutte om noe er tilgjengelig eller ikke ville kanskje vært vanskelig hadde det ikke vært for W3C (World Wide Web Consortium) sine WCAG-retningslinjer (Web Content Accessibility Guidelines). WCAG kan kokes ned til en liste med testbare suksesskriterier som enten er 'bestått' eller 'ikke bestått'. W3C kan ikke pålegge oss noe som helst, men det kan noen andre. Dette leder oss fint inn i neste del, som er....

Regelverket

Gjeldene forskrift om universell utforming av IKT i Norge er WCAG versjon 2.0 AA, til sammen 35 suksesskriterier. Forskriften gjelder for alle nettløsninger, nye og eksisterende, fra og med 2021.

WCAG 2.0 er fra 2008, og er ikke den siste versjonen. Den siste versjonen er WCAG 2.1 fra 2018, men er altså ikke en del av regelverket. Uansett burde vi alle strekke oss etter 2.1. Det er altså 13 år siden WCAG 2.0 og det har skjedd MYE på teknologifronten siden den gang. 

Det er bare et spørsmål om tid før WCAG 2.1 er blir en del av regelverket uansett.

EUs web direktiv om universell utforming av offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner eller WAD (Web Accessibility Directive) blir en del av norsk rett. Det må bare gjennom høringer og byråkrati. I tillegg til WCAG 2.1 inneholder WAD krav om tilgjengelighetserklæring, så ha det i bakhodet framover.

For selvbetjeningsautomater, for eksempel billettautomater og betalingsterminaler, er det noen andre hensyn å ta.

Konsekvensene av å ikke være universelt utformet

Den alvorligste konsekvensen er at brukerne ikke får gjort det de kom til dere for å gjøre. De blir frustrerte og sinte, deler sine dårlige opplevelser på sosiale medier og de går til konkurrentene i stedet. Dette igjen fører til tapte kunder, tapte inntekter og tapt omdømme.

Det er derimot én ting jeg opplever at vi frykter mer enn misfornøyde brukere og tapte inntekter, og det er bøter. Å, som vi hater bøter. Det er “Tilsynet for universell utforming av IKT” i Digitaliseringsdirektoratet (UUTilsynet) som utfører tilsyn på nettsteder. Som de sier selv er formålet med tilsyn at virksomheten lærer og kan anvende resultatene og lærdom fra tilsynet til andre tema eller områder. Hvis ikke regelverket følges kan de pålegge utbedring og i verste fall dele ut bøter.

Inkluderende design (ID)

UU fokuserer hovedsakelig på begrensinger og utfordringer knyttet til kroppens funksjonsevne. Altså hvordan våre sanser og motorikk klarer å oppfatte og bruke tjenester og produkter. ID treffer mye bredere og tar hensyn til mangfoldet av mennesker. I tillegg til funksjonsevne blir også kjønn, etnisitet, språk, alder, sosiale - og økonomiske faktorer også en del av tankesettet og sørger for like muligheter for alle. At så mange mennesker som mulig kan og ønsker benytte tjenestene og produktene vi lager.

Her finnes det ingen testbare kriterier som enten er bestått/ikke bestått dessverre. ID er et tankesett som brer seg ut i hele organisasjonen man jobber i – fra ledernivå og til teamet som designer og utvikler løsninger. Dette krever en endring i bedriftskultur og virksomhetens etablerte prosesser og praksis. 

Inkluderende design i praksis

Det kan være vanskelig nok å forstå forskjellen mellom UU og ID. UU som er relativt konkret med sine WCAG suksesskriterier, mens ID fungerer mer som UUs abstrakte storebror. 

Så hvordan jobber man med inkluderende design i praksis? Dette er den vanskelige delen, og det er en mangel på gode suksesshistorier. Under er noen eksempler som jeg kommer på, men det vil uansett variere basert på hvor og hva man jobber med. Jeg hører gjerne fra dere der ute hva slags tiltak dere har iverksatt.

Brukersentrert designprosess

Dette er ikke noe nytt og mange jobber sikkert brukersentrert i en eller annen grad allerede. Men det kan gjøres bedre. Se på ID som en slags Design Thinking på steroider – den gode typen.

• Sørg for å ha med et bredt utvalg type mennesker ved brukertester og intervjuer. 
• Variere innsiktsarbeidet med ulike metoder for å få et mer nyansert bilde av brukerne
• Involver brukerne også etter at tjenesten er lansert. Skaff innsikt i hvordan brukerne opplever tjenesten etter at den er produksjonssatt. (fungerer den egentlig ute i det fri og lytt til hva de har å si).

Lær av organisasjoner og foreninger

Inngå samarbeid med ulike interesseorganisasjoner og foreninger. For eksempel Blindeforbundet, Dysleksi Norge, Norges Handikapforbund, religiøse grupper, livssynsorganisasjoner, osv. Lær av disse om hvordan hverdagen oppleves, hvilke behov og utfordringer de måtte ha. Hvis vi inkluderer flere ulike mennesker i arbeidet vårt, jo mer vil vår bevissthet rundt mangfold øke.

Ansettelser

Ikke ekskluder noen i ansettelsesprosessen. Hvis organisasjonen består av et mangfold av mennesker, er det større sjanse for at tjenestene som leveres inkluderer flest mulige brukere. Et mangfold av mennesker i organisasjonen vil få konsekvenser for hele bedriftskulturen.

Benytt flere kanaler for kommunikasjon

For å treffe et større og mer variert publikum kan dere benytte flere ulike kanaler for kommunikasjon. Igjen; for å kunne inkludere flest mulig i arbeidet vårt. Et godt eksempel på dette er hvordan Politiet benytter TikTok for å nå ut til ungdom. 

Resultatet av ID

Hvordan kan vi se om vi har lykkes med ID? Hvis vi kan trekke noe ut fra definisjonen av ID som vi kan måle oss etter, så er det "... så mange mennesker som mulig ...". Antall brukere og antall fornøyde brukere er da et naturlig sted å starte. Andre måter å måle dette på vil også variere fra virksomhet til virksomhet. Bare det at man måler effekten ev ID er i seg selv ID – tygg litt på den.

Det er spesielt én ting som kan brukes til å måle effekten av ID og det vil på elegant vis konkluderer denne artikkelen: Universell utforming! UU er en direkte konsekvens av ID.

Ta kontakt, da, hvis du vil diskutere mer.